Om drømmer og virkelighet.. Og litt trening.

I går tuslet vi langs veien med folemann i nabolaget. Vi stoppet jevnlig for å beite litt på nyskuddene- og plutselig fikk jeg se Cirka stå på tå som en balettdanser, svært interessert i noe bak et hjørne. Jeg forstod at noe var på gang og ropte på henne. Hun kom, men hun var så treeeeeg, tittet seg bakover mange ganger. Jeg vet jo selvsagt at bevegelsene var dempende for rottweileren og eieren dens som kom i mot, kanskje fire fem meter unna, i friskt tempo, og at jeg ikke skal ta bort språket hennes selv om vi trener lydighet.

Men så kom natten. Og den trege retretten, som jeg har lyst til å bortforklare med løpetid, stådager og det ene med det andre, det er jo bare tåpelig. Jeg skal være glad for at jeg har hund som tar hensyn til både meg og andre- hun dempet, OG hun kom? Tross alt?

Vi var ute på tur, og først kom det en mann med en golden og en schæfer. Cirka løper bort og hilser vilt på goldenen. Jeg ble så rasende! Så, bare rett rundt neste sving så løper hun bort til en ESS og hilser like hjertelig! AAAAHHHRG!

Jeg våknet med et rykk, svett og hjertebankende. Det er åresvis siden jeg har behøvd å tenke på risikoen for at Cirka ikke skal høre pga. forstyrrelser- men den trege retretten i går satt visst noe i sving i underbevisstheten. Kanskje kombinert med blogginnlegget om andre som innkalling?? :-D Dette må jeg til bunns i.

Det som er virkeligheten nå ihvertfall, er at jeg og Cirka skal ut og trene! Jeg har en perfekt møbelbutikk/lager i nærheten der det nesten aldri er folk, fronten er dekken av vinduer og sikkert 20 meter lang. 20 meter med speil er luksus :-p Nå er jeg litt lei av å shape, nå vil jeg kjenne litt på elitehunden. Som bor inni der. Et sted. :-D På treningsplanen står FVF, strekke strekning, apportdirrigering, rutedirrigering og avstand. Apporten er det lenge siden vi har trent, må bare se om den henger på greip framleis, rutedirrigeringen har jeg mine tvil om (en rute på hver side- hva nå? Stimuluskontroll og ikke bare fordi hun har sett hvor ruta står på forhånd) og avstand fordi det tydeligvis er evighetsprosjektet mitt. Nå skal jeg øke avstanden, for femte gang. ;-)

Etter inspirasjon fra denne bloggen skal jeg også sette meg noen kjepphester for meg selv i treningen fremmover.

1. Nye kriterier, ikke bli stuck, samtidig som hunden mestrer.Det er ikke 100%

2. Trene mer variert- jeg skal slutte å henge meg opp i ting og trene KUN på det til vi får det til.

3. Trene mer målrettet, bli flinkere til å logge og planlegge ut i fra tidligere trening- som et hjelpemiddel til å klare med de to overstående punktene.

Flere tips? :-)

Hva er det egentlig folk betaler deg for?

Det er de timene du har tilbrakt med hunder i trening, på kurs, med nesa i relevante bøker, rapporter, statistikker og nettsider. Det er din kunnskap. Det er rene fakta om hvordan verden (hunden) fungerer, og som folk kan bruke i treningen sin.

Det det IKKE er, det er dine meninger. Også når jeg blir spurt direkte passer jeg godt på å forklare hvorfor jeg sier som jeg gjør.

Et det noe som får meg til å lette busta på ryggen så er det mennesker som skal tilegne meg sine meninger helt uten videre. Tilsynelatende bare fordi jeg har meldt meg på kurs, så har jeg godkjent en uskreven lov som omhandler at påmeldingen er det samme som en godkjennelse av at jeg sluker alle meninger og synsinger som blir presentert på dette kurset. Jeg er så klart interessert i å vite hva dyktige mennesker mener om si og så,  men jeg er langt mer interessert i å få greie på det de vet, som gjorde at de trakk disse konklusjonene og endte opp med disse meningene. Meninger uten bakgrunnskunnskap er jo verdiløse? Jeg har ikke all den kunnskapen jeg gjerne vil ha, mine konklusjoner baserer seg bare på det jeg vet, sånn som det er for oss alle. Desto mer (korrekt) kunnskap, desto nærmere korrekte konklusjoner kommer man. Jeg vil ikke bli fortalt at noe er "høl i hodet". Jeg skal bli gitt kunnskap nok til å klare å trekke den konklusjonen selv. Dette er elementært. Det handler om respekt for sine medmennesker, og forståelse for at ingen er født med kunnskap om hund, og anerkjennelse av andres kognitive evner. Og, kanskje mer enn man tenker over- ens egen evne til å formidle kunnskap.. For jeg, som alle (?) andre, liker å trekke egne konklusjoner fremfor å få andres servert ferdig fordøyd uten å setter spørsmål rundt dem. Ikke fordi jeg tror jeg er så jækla smart. Jeg er bare jækla interessert i bikkjer. Noe jeg deler med de fleste som bruker ressurser i form av tid og penger på kunnskap om hunder.

Ikke bli så flink, så anerkjent, så dyktig at du ikke tar deg til til å forklare dine meninger, eller enda verre, avfeier spørsmål som blir stilt med å heve deg over slike dumme spørsmål. Uansett hvor rett du har, og hvor mye kunnskap du innehar om emnet, og hvor lite dine tilhørere har. Forvent aldri at noen skal sluke meningene dine uten videre, uten at de blir prøvd. Noen vil alltid gjøre det, og den "tilbedelsesstemningen" som oppstår er så klart ganske deilig. Men det er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Det er ikke de du først og fremst vil ha på laget ditt. Så klart kursdeltakere snakker sammen og deler erfaringer, hundenorge er ikke så stort.

Min bønn til instruktører, personlige trenere, foredragsholdere, alle som underviser hundeeiere- fortell HVORFOR. Noen ting kan man ikke forklare, og da skal man være ærlig på det. Ingen vet alt. Det står mye mer respekt av et "det vet jeg ikke" med en eventuell pålagt "men det skal jeg sjekke ut og komme tilbake til deg med!" enn en "sånn er det bare" med en eventuell pålagt "det kan ingen svare på".

"Ikke gjør sånn!" "Det ble feil, gjør slik heller." "Det skjønner ikke hunden." "Noe av det verste jeg vet er/jeg kan ikke fordra" "Dette er supert/dette er kjempebra" "Dette er helt normalt."

OK. Og så- hvorfor. Klienten din skal alltid vite hvorfor.

Behøver jeg å fortelle hvorfor? O:-)

Tar du utfordringen?

Med komboen hest/hund har jeg hatt behov for hunder som gjør det de skal når alle er "one big happy family" på tur. Vi treffer mennesker og hunder, vi må traske langs riksveier og krysse E18, jeg handterer unghester som ikke er vant med trafikk og klarer ikke konsentrere meg om veldig mye mer enn det osv- jeg kan ikke ha hunder som surrer rundt og ikke er samarbeidsvillige. Dette er utgangspunktet for det mest praktiske jeg har lært Cirka og de før henne:

Du har god innkalling, ikke sant? Nå skal du legge tre kommandoer til på den:

1. Ved synet av mennesker på tur.

2. Ved synet av bil (som kommer imot?)

3. Ved synet av hund evt. hund/menneske.

Bil kan være lettere enn levende "forstyrrelser" til å begynne med- de er ikke hilsbare og potensielle lekekompiser/forsterkere- men jeg trenger vel ikke advare om farene med hunden som feiler rundt biler i fart..

Dette er PRAKTISK! Jeg kan la Cirka løpe rundt neste sving- for jeg vet at hun snur og kommer inn (jeg har faktisk lagt på "gå bak" kommando i tillegg til innkalling så jeg slipper å si noe mer og folk blir såååå imponerte! ;) og bak om noe eller noen kommer. Hesten trasker jo i vei, det går ganske sakte på asfalt, konta en sprek hund som nettopp har begynt turen og har masse å sjekke opp i og det er jo fin oppvarming for henne til vi kommer til treningsløypene og kan sette opp farten.

Innrømmelse: jeg har ikke trent dette når jeg går til fots, og det er en HELT annen setting enn når jeg rir/kjører.. :-p Generaliseringen har jeg ikke lagt nok vekt på.

Hvordan har jeg gått frem? I utgangspunktet har jeg en god innkalling og en god gå-bak- vanlig innkallingstrening og passeringstrening (med langline). Første bud. Resten ble et resultat av en (utilsiktet) premack- jeg kalte inn og gav gå-bak. Helt tilfeldig oppdaget jeg at jeg etterhvert ikke måtte å be om å gå bak, det var jo alltid sånn når jeg kalte inn. Og så behøvde jeg ikke kalle inn heller, for det var jo det jeg gjorde hver gang det kom folk! Stimulusen "syn av menneske til fots på vei mot/fra oss" ble etterhvert assosiert med innkallingssignalet, og fikk samme betydning! Husk at en kommando skal være noe hunde håper på å få- her ser den sitt snitt til å ENDELIG få en innkalling ;) Jeg satt i vogn eller på hesteryggen- noe som kan gjøre det litt vanskeligere å belønne (og hindre feil!), men heldigvis er Cirka av det lettmotiverte slaget- en frikommando, å styrte av sted med hesten (kjempemoro, fortfortfort er gøøøy!) og av og til i begynnelsen store, gode godbiter som kom dalende. Man begynner i det små, og belønner innkalling, gå bak, og passeringer hver for seg, og belønner godt. Så, når man har gode atferder baklengskjeder man. Gå bak=passere. Innkalling=gå bak=passere. Syn av stimulus X=innkalling=gå bak=passere. (Dette er jo ikke helt etter boken- det ble litt snarveier. Men det funker, og det er positiv trening. :-)

Hun tok neste steg også- passering av stimulus X ble det samme som frisignal- når vi hadde passert så bare løp hun igjen. Jeg belønnet jo så ofte med frisignal nettopp da, hun er jo ikke teit heller.. :p Så jeg måtte legge litt jobb i å tenke meg om slik at hun ikke styrte hele showet selv- tenk om jeg en gang ville ha henne til å gå bak lenger enn bare forbi X, kanskje frem til Y?

Ikke la hunden feile. For hver gang hunden feiler har du lært den at det lønner seg å gjøre det stikk motsatte av det du ønsker. Og forsterkningen "å få hilse" på kan være rimelig sterk.

Når alt er unnagjort ville jeg helst satt atferden i et variabelt forsterkningsskjema. Det har jeg funnet vanskelig, for en hund som har en "gå bak" må nødvendigvis ha en frikommando igjen en gang.. Og frikommando, det er som kjent verdt å gå gjennom ild og vann for (se aller første innlegget i bloggen). :-) Noen tanker om den, noen?

Sånn ellers har jeg fått et virus av et slag (tror jeg?!) på dataen- jeg får ikke frem noenting av det jeg har på maskinen, ikke bilder, ikke kursprogram, ikke deltakerlister, no nothing.. Håper pc-reparere-mannen kan fikse for meg! Så skal jeg lære meg å legge ting over på ekstern harddisk, lover! *krysse fingrene*

Redigert innlegg: Jeg prøvde å fylle ut og rette på dårlige setninger og formuleringer for å forhåpentligvis gjøre tankespinnet litt mer forståelig.. :-)

Leselister for den kresne?

Ebay og Amazon, here I come! Etter å ha kjøpt Skinners Beyond Freedom og Dignity for 40 kroner inkl. frakt fra en franskmann har jeg fått opp øyene for å finne skatter i utlandet. Bøker til privatpersoner og privat bruk er tollfrie! Boken var virkelig fra 71, og luktet gammel bok, med tykt brunt papir og skrivemaskin-print. Herlig stemning. :) Jeg fant følgende på nett, og her var det jammen meg mye ukjent og interessant som står i min next-to-read-line:

Baum, W. (1994): "Understanding Behaviorism"

Dette er en kort innføringstekst. Den er oversiktlig og lettfattelig. Eksemplene er hentet fra både forskning og dagligliv. Det legges stor vekt på det videnskapsteoretiske og filosofiske grunnlaget for radikalbehaviorismen.

Carlson, N. C. (1993): "Psychology. The Science of Behavior."

Dette er en lærebok i psykologi, og den gir en utmerket innføring i mange interessante forskningsområder. Fysiologidelen er bra; illustrasjonene mange og gode, og sproget er lett og godt. Boken egner seg utmerket for egenstudier, siden den inneholder klare læringsmål for hvert kapittel.

Catania, A. C. (1992): "Learning", 3. utg.

Dette er en innføring i eksperimentell adferdsanalyse. Den første hoveddelen inneholder en grundig og omfattende gjennomgang av alle de klassiske forsøkene - hovedsakelig dyreforsøk, selv om forfatteren også vektlegger eksempler fra menneskelig adferd. Den andre hoveddelen omhandler verbal læring og sosial læring.
"Learning" er en utmerket grunntekst, og den er - stoffet tatt i betraktning - lettlest. Fjerdeutgaven fra 1998 er en ytterligere forbedring, med større plass til kognitiv psykologi. Catania er en rendyrket adferdsanalytiker, men har gitt vesentlige bidrag til en gjensidig tilnærming mellom forskere som interesserer seg for strukturelle spørsmål og forskere med utgangspunkt i en funksjonell tilnærming. (Se Catania 1973).

Cooper, J. O., Heron, T. E., & Heward, W. E. (1987): "Applied Behavior Analysis."

Dette er en grundig og omfattende lærebok om anvendt adferdsanalyse, med vekt på metodikk. I og med at boken er noen år gammel, er det en del nyvinninger som ikke omtales, men den er fortsatt en utmerket grunnbok. Spesielt anbefales de innledende kapitlene, som gir en god innføring i en del av de tekniske sidene ved anvendt adferdsanlytisk arbeide. Boken inneholder også et utmerket kapittel om "Self-Control".

Gelfand, D. M. & Hartmann, D. P. (1984): "Child Behavior Analysis and Therapy" 2. utg.

Denne boken er forholdsvis kortfattet, og gir en A-til-Å-innføring i praktisk analytisk metodikk. Spesielt kapitlene om datainnsamling er bra.

Hayes, S. C. (red.) (1989): "Rule-governed Behavior: Cognition, Contingencies and Instructional Control" s. 269 - 322.

Dette er en "teoritung" artikkelsamling om regler og regelstyrt adferd, med bidrag såvel fra fremtredende adferdsanalytikere som fra forskere innenfor en kognitiv tradisjon.

Johnston, J. M. & Pennypacker, H. S. (1993): "Strategies and Tactics of Behavioral Research", 2. utg.

Dette er en avansert tekst, som egner seg spesielt godt for den som er interessert i å arbeide så systematisk at det er rimelig å tenke "forskning" i tillegg til en eventuell klinisk gevinst av arbeidet. Vekten er først og fremst på design, og eliminering av feilkilder i planlegning og gjennomføring av N=1-eksperimenter.

Malott, R., Whaley, D. L. & Malott, M. E.: (1993): "Elementary Principles of Behavior", 2. utgave.

Denne innføringsboken i anvendt adferdsanalyse er et funn; den er "muntlig", med vekt på praktiske eksempler som er lett gjenkjennelige (gjerne hentet fra studentens hverdag), men uten at den videnskapelige seriøsiteten ofres. Det er tung vektlegning av praktisk metodikk, klare læringsmål for hvert kapittel, og de teoretiske avsnittene er delt inn i "Grunnleggende" og "Avansert". Spesielt gode kapitler om "Etablerende Operasjoner" og "Regelstyring".

Michael, J. (1993): "Concepts and Principles of Behavior Analysis"

Dette er en samling av artikler som berører grunnleggende forutsetninger for adferdsanalysen som videnskap; hoveddsakelig diverse teoretiske kapitler av en viss kompleksitet, i tillegg til praktisk rettede avsnitt - bl. a. om en hensiktsmessig adferdsanalytisk tilnærming til å undervise collegestudenter. Jack Michael har en stor del av æren for at begrepet "etablerende operasjoner" ble tatt i bruk igjen.

Skinner, B. F. (1953): "Science and Human Behavior."

Denne boken var B. F. Skinners første samlede fremstilling av hvordan han så for seg at funn fra dyreforskning i laboratoriet kunne gjøres gjeldende for å fremme en videnskapelig redegjørelse for menneskelig adferd. Boken er lettlest og oversiktlig, og grunnleggende for en forståelse av hva radikalbehaviorismen innebærer.

Skinner, B. F. (1957): "Verbal behavior."

Analysen fra Skinner (1953) utvides til å omfatte en redegjørelse for sprog. Skinner selv mente at dette er blandt hans mest betydningsfulle bidrag.

Skinner, B. F. (1969): "Contingencies of Reinforcement: A Theoretical Analysis."

Sentralt bidrag fra radikalbehaviorismens opphavsmann, der de grunnleggende prinsippene for denne tilnærmingen til menneskelig adferd oppsummeres. Denne boken inneholder - som et helt sentralt kapittel - en bearbeidet versjon av en artikkel fra 1966, der det gjøres en operant analyse av problemløsende adferd. Dette innebærer at Skinner mener å ha gitt en fullstendig redegjørelse for alle aspekter ved menneskelig adferd, og at han har vist at en strengt videnskapelig tilnærming vil gi tilstrekkelig kunnskap til å forklare også slike fenomener som tidligere har vært ansett for å være innenfor den kognitive psykologiens område. Når ikke-verbal adferd, verbal adferd og regelstyrt adferd er redegjort for, har ikke mentalistene lenger noen "festninger".

Skinner, B. F. (1971): "Beyond Freedom and Dignity"

Denne tynne boken fra midt i en oppbruddstid i USA utløste en storm av kritikk mot Skinner; meget tyder på at de ivrigste kritikerne ikke leste boken, men heller leste omtaler av den. Skinner ble sammenlignet med Hitler, Orwell og Huxley, og tillagt synspunkter som han eksplisitt hadde avvist. I 1971 var Skinner "Man of the Year" i TIME Magazine, og utkonkurrerte Freud ift. gjenkjennelse av navn når folk ble spurt om hvem den mest kjente psykologen var.
"Beyond Freedom and Dignity" hadde som hovedinnhold at menneskets frie vilje er en illusjon, og at en verdensordning basert på en slik illusjon er nødt til å føre mot katastrofale tilstander. Skinner tar til orde for et samfunn bygget på positiv forsterkning av samfunnsgavnlig aktivitet, og reduksjon av straffekontingenser.

Skinner, B. F. (1974): "About Behaviorism"

Her skriver Skinner en innføringsbok - delvis som svar på kritikk i forbindelse med den forrige boken, og delvis fordi han innså at de tre bøkene fra 50- og 60- tallet neppe ville nå andre enn de spesielt interesserte - som bl. a. inneholder en systematisk gjennomgang av og tilbakevisning av de mest utbredte feiloppfatningene om behaviorismen.

Sulzer-Azaroff, B. & Mayer, G. R. (1991): "Behavior analysis for lasting change."

Enda et funn av en innføringsbok i anvendt adferdsanalyse. I tillegg til å være oversiktlig organisert, med læringsmål og kontrollspørsmål for hvert kapittel, er denne boken også utstyrt med en "Study guide", som gjør det svært enkelt å holde sjekk på hvorvidt du får med deg det du leser.

Svartdal, F. & Flaten, M. A. (1998): "Læringspsykologi."

Den første norske innføringsboken om læringspsykologi er innholdsrik, udogmatisk og pedagogisk bra organisert. Vekten er like meget på humanpsykologi som på dyreforsøk, og det er gjort grundig rede for psykofysiologi. (Det skal være mange referansefeil her, i følge én anmelder; det er ikke urimelig å vente at dette rettes opp i senere utgaver.)

Watson, D. L. & Tharp, R. (1997): "Self-Directed Behavior. Self-modification for personal adjustment.", 7. utg.

Denne boken anbefales for alle som er interessert i å gjøre et mer omfattende prosjekt utav selvmodifisering. Den er - i tillegg til å være en uhøytidelig og lettlest innføringsbok i anvendt adferdsanalyse - svært nyttig for den som ønsker tips til metodikk når det gjelder planlegning og gjennomføring av eget prosjekt for selvregulering.

Og: Miller, L. K. (2006): Principles of everyday behavior analysis (4. utg.)

Har du flere boktips?

Forsterkning- mer om læringsteori og terminologi

Vi kjenner alle denne linjen: øker sannsynligheten for at atferden øker i intensitet og/eller hyppighet.

La oss si at vi har forsterket en atferd, vi har gitt hunden godis for å sette seg- og den fortsetter å tilby atferden.

Hvordan vet jeg at atferden har blitt forsterket? Den øker i intensitet/hyppighet.

Hvorfor økte atferden i intensitet/hyppighet? Jo, fordi jeg forsterket den..

Dette blir en runddans. Jeg forklarer frekvensen av atferden med det samme jeg forklarer definisjonen på forsterkning. Frekvensen øker fordi atferden blir positivt forsterket, og jeg vet at den blir positivt forsterket fordi den øker i frekvens.. Dette er jo ingen god definisjon, eller forklaring. Tenk om positiv forsterkning var oppspinn? Så grunner begrunnelsen/forklaringen av den på seg selv?

Uttrykket forsterkning er beskrivende, og ikke forklarende. Det beskriver et bestemt forhold mellom atferd og respons, men forklarer det ikke.

La oss si at hunden min utagerer. Jeg liker det ikke, og tar tak i nakken dens og rister. Det fører til at hunden blir enda mer opphisset og utagerer enda sterkere. Har jeg nå brukt positiv forsterkning (tilføre en stimulus som øker sannsynligheten for at atferden skal øke i intensitet/hyppighet)? Jeg tilførte jo hunden noe (nakkeristing) som gjorde at atferden økte i intensitet?

Men den gang ei. Det er tre kriterier som må tilfredsstilles for at vi skal kunne snakke om forsterkning:

-atferden må ha en konsekvens (nakkeristing)
-atferden må øke (utagerer sterkere)
-denne økningen må forekomme FORDI atferden har disse konsekvensene, ikke av andre grunner.

Og her faller positiv forsterkning som forklaring på den utagerende hunden sammen. Hunden utagerer ikke FORDI jeg rister den i nakken- den hadde utagert om jeg ikke hadde ristet den også. Hunden hadde også utagert kraftigere ved nakkeristing uavhengig av om det var utageringen som produserte nakkeristingen. Hunden utagerte av andre grunner. Hunden vil ikke utagere oftere uten å bli utsatt for stimulusen som i utgangspunktet utløste utageringen (typisk andre hunder, dyr, skumle mennesker, sykler eller hva nå hunder kan finne på å utagere mot). (Det må legges til at en effekt av nakkeristing på utagerende hunder kan ha effekten at de utagerer ved mindre stimulus, eks. på lengre avstand til stimulusen (det den utagerer mot) enn før. Det skyldes at hunden assosierer stimulusen/overfører minnebildet ved synet/oppfattelse med nakkeristing/vondt, stressnnivå e.l. og dermed blir den enda reddere/sintere ved synet/føling av samme stimulusen. Men dette vil fremdeles ikke utløse atferden utagering uten at stimulusen (det den utagerer mot) er til stede i utgangspunktet.)

Hva er så en forsterker? Det er bare ved å faktisk prøve ut en konsekvens på en atferd at man kan si at dette vil være en effektiv forsterker. Effekten av denne er ikke konstant (se tidligere innlegg: Grader forsterkerene dine! Eller?) og noen forsterkere kan forsterke noen atferder, men ikke andre. I tillegg er det stor individuell forskjell på hva som blir oppfattet som en forsterker. De har ingen felles definisjon utenom at vi ser deres effekt på atferd.

Det kan være fristende å si at en forsterker er alle godene vi opplever, alt vi vil ha, alt vi vil jobbe for å oppnå,  men det blir ikke korrekt det heller. Deres definisjon er ikke at de får noen til å føle glede eller velbehag. Å falle fra store høyder burde ikke være forsterkende? Likevel betaler folk godt for å hoppe i fallskjerm og kjøre karuseller. Eller motsatt, om kjæresten din gav deg penger for hvert kyss du gav h*n. Penger ville jo vanligvis forsterket de fleste av oss, men de ville ikke forsterke (å kysse kjæresten) dette tilfellet. For de aller fleste ihvertfall?

Dette synes jeg er kjempeinteressant, her er det bare å holde tunga rett i munnen!

Kilde: Målrettet Miljøarbeid del 1, Horne&Øyen

Å barbere hunden- uetisk?

Jeg har med stor forundring funnet en del meninger på nett som går på at å klippe/barbere hunden sin sommerstid ikke er noe greit, spesielt på "uegnede raser". Og da føler jeg meg jo truffet som en spiker- jeg synes barbermaskinene er det beste siden hjulet! Jeg som trodde belgerentusiaster var noe for seg selv :-D

Egoisme? Ja selvfølgelig. Jeg er egoistisk. Jeg gidder ikke trene hund tidlig på morgenen eller sent på kvelden for at hunden skal orke å være med. Dagen går nemlig med til å drikke vann og ligge stille i skyggen og pese. Jeg trener ikke hest klokken 06 eller 23 for at hunden skal være med. Jeg trener hest og hund når det passer meg. Jeg har jo selvsagt et alternativ- jeg kan sitte stille i skyggen sammen med bikkja hele dagen, og innstille livet mitt etter når hunden orker. For meg som tilbringer livet sammen MED hunden, hun er ikke hjemme eller i en hundegård, vi er sammen, så vil dette alternativet begrense mine muligheter ganske mye. Men uetisk?!

Jeg synes jo frøkna er snerten i formen jeg da.. :)

Fordeler med å klippe? Ja! Hunden orker- den er klar når jeg er klar. Flåtten blir oppdaget raskt. Ingen pels til å samle de uhorvelige mengdene sand og gjørme.

Bakdeler? Disse har jeg ikke sett så mye til. Jeg har derimot hørt mye snakk om "termopels" og at hunden klarer å regulere seg selv i varmen, at pelsen aldri blir den samme osv. Dette med termopels er ikke i samsvar med virkeligheten etter mitt hode- ihvertfall ikke med den enorme effekten den blir tillagt. Bikkja overlever når den får ligge stille og pese, eller dyppe seg i vannkanten, men ikke snakk om at den rører på seg unødvendig. Den skriker med hele seg at det er VARMT. Så klipper jeg bort termopelsen. Og bikkja spretter rundt som den gjør til vanlig. Jeg har sett det. Flere ganger. Pelskvalitet har jeg heller aldri sett synke- jeg har vært på utstilling på våren etter at hunden ble barbert sommeren før, og "excellent coat condition" er kritikk vi alltid har fått. Den holder til og med varmen om vinteren...

Det jeg har merket til bakdeler er at de første dagene, når hun er som snauest (vi snakker skinhead), så har hun lettere for å pådra seg skrubb og skrap siden hun er like brå i krattskog og i lek- men pelsen tar ikke av for kvister eller klør. Så jeg har sett noen røde merker/striper innimellom. Men om de er der med pels, uten at jeg ser dem, det skal jeg ikke si noe om.

Kanskje for meg som er vant med amstaff, dette bare brøt helt med med hvordan jeg tenkte at en hund skulle ha det. Jeg likte snertagrisen som solte seg sammen med meg, og at jeg brant bena på terassen når jeg skulle gå over, mens grisen gryntet fornøyd og veltet seg over på andre siden. På den samme terrassen. Det må da være hundeliv. Og så kunne ha lang, varm pels om vinteren også, luksus å være terv i barbermaskinens dager! For at amstaffen ikke trivdes noe særlig i norsk vintervær, det var ingen hemmelighet. :)

Nei, for meg og min bruk av hunden er det å klippe ned det eneste rette. Jeg har en glad, passe temperert hund som holder koken (!) hele året, istedet for en som går i dvale de varmeste månedene. Jeg gjør det i første omgang for min egen del. På grunn av at jeg ikke er nattaktiv. Hadde vi vært det kunne bikkja bare sovet i skyggen hun. Men jeg er nå ikke det. Ikke bikkja heller. Og jeg påstår også at hunden min har det bedre som passe temperert, enn på grensen til overopphetet 6+ timer i døgnet. For meg er problemstillingen helt motsatt. Å la hunden lide seg gjennom varmen (trene, tur, ikke klarer å tilpasse seg hunden/temperaturen) fordi man skal på utstilling, eller synes det er stygt med barberte hunder- er ikke dèt et friskere diskusjonsemne når man er inne på etikk?



Klarer du å finne katten på bildet? :)

Det er lov å tenke selv..

Speilet er nå plassert BAK hunden. Det var bedre saker!

....Og der må jeg legge litt av konkurranseplanene på hylla foreløpig. Frem til samling i juni må jeg fri shape inn dette med Cirka (pluss ha grunnferdighetene på plass, der må vi kanskje også friske opp litt hist og her):

1. Håndtarget med og uten gjenstand
2. Rygge rett bakover
3. Rygge opp på noe
4. Rygge inn under en stok og legge seg
5. Løfte et bakben og holde det stille i fem sekunder
6.Alle fire poter i en skål med diameter på minst 20cm
7. Balje-øvelse
8. Flat-dekk
9. Crate-games

Tre valgfrie atferder (av disse) med full stimuluskontroll.

Da har vi treningsplanene klare de neste to mnd. Vi har rygging og bur inne, med stimuluskontroll, men de andre må jeg jobbe med. Det går fint! Lurer på hva jeg skal velge å la henne rygge opp på? Noe lavt, som blir høyere og høyere. Kanskje veggen til slutt, så får jeg en hund som står på frembena? Dette blir spennende! Og litt vondt å legge lydigheten bort- for å trene TRIKS liksom.. :-o Hva gjør man ikke for å lære mer? :-) (jaja, noen av triksene er jo med på å øke bevisstheten over ben og bakpart, og uansett er all kommunikasjon utviklende for evnene til å kommunisere med hverandre og det er verdifullt no matter what!)

Det lønner seg å ta med seg datovarer (og fylle frysa!) når man trener hund!

Status avstand Cirka (baksitt/dekk) tilbudt, film

Lotteritrening. Plutselig får man se at ting er ikke helt som man tror, når filmkameraet kommer frem. Jeg får ikke med meg en forflyttning som jeg da belønner, og jeg lar være å belønne en god baksitt fordi jeg er opptatt med å holde Selmas fingre unna kameraet. Jeg lærer stadig! Men å få med seg set jeg ikke ser er ikke lett altså. Er det bare meg eller?!

Opptur: halen mellom bena forsvant helt av seg selv? Nå ligger den på venstre side av hunden, og mellom henne og speilet. Altså nok til at jeg går glipp av en del. Lurer på om hun har kommet frem til at det er enda mer lønnsomt å ha den der enn mellom siden jeg bruker samme speil på samme sted hele tiden inne?

Fokus fremmover: se om halen ligger der hele tiden, if so bytte siden jeg setter speilet på, evt. sette speil på begge sider og se i speilet på motsatt side av halen. Kanskje jeg får halen mellom igjen da? Og selvfølgelig ha fokus på bikkja og ikke Selma når vi trener fremmover.. :p