mandag 30. juli 2012

PÅ! Men aldri av?

Tenkt tilbake på en gang du var skikkelig stressa. Kanskje du hadde tidspress på jobb? Eksamensnerver? Så ditt to eller firebente barn i en potensielt farlig situasjon? Blitt skremt alene i mørket? En ganske ubehagelig følelse, synes du ikke? Brystet snøres sammen som en korsett, samtidig som en kjempeball vil sprenge seg ut at det, hendene blir klamme, munnen tørr, hjertet slår som en bass i ørene. Og den ekle følelsen. Uroen.

Dette er stress. Negativt stress. Det er en overlevelsesmekanisme- kroppen blir ved hjelp av øyeblikkelig utskillelse av hormoner som adrenalin, noradrenalin, kortisol mfl. umiddelbart i stand til å yte ekstra. For å komme seg unna, for å sloss, for å kjempe for å, i siste instans, overleve. En fysisk reaksjon, som vi kan måle.

Man har også positivt stress. Som har den samme effekten i kroppen- men som gir utslag i positive følelser. Hunden blir glad når du kommer hjem. Den lyser opp ved synet av en tennisball, eller en kommando.

Noe stress er sunt. Og det er et uvurderlig treningsverktøy. Men når stresset blir av det negative slaget, eller det blir så mye av det positive at hunden "bikker over"- hormonutskillelsen er så igang, blir trigget så lett, og produserer vanligvis så mye, at det ikke lenger skal noe særlig til for å sette den igang, det "flyter over" om man kan si det slik.

Det er det jeg tenker om stress. Men noen hunder (evt. oppdrettere), av type "brukslinjer" føler jeg tråkker over en linje her. Man skal så klart avle på motor og "drive" (fy). Men man må klare å ha et skille, en av og på knapp som det heter. Hunder som ikke klarer å slappe av- det er PÅ, eller sove i fullstendig isolerte omgivelser, evt. ikke før de er totalt utmattet - da får jeg vondt inni meg. Typiske hunder som blir fort grå rundt nebbet, har mye skader og som ikke lever like lenge som snittet for rasen. Den følelsen jeg innledet med. Det er en stor reaskjon i kroppen. En litt mindre er omtalt som et positivt stress. Men tenk når den utskillelsen er så stor, og så ofte- tenk på den uroligheten i kroppen, tenkt å leve med den følelsen? Det spiller ingen rolle at DU tenker at jammen bikkja hadde jo slappet av hvis den ikke var så full av krutt, det er jo bare å legge seg ned- det skjer ikke noe her, vi er helt alene! Ikke når det som skjer i kroppen på bikkja, følelsen, er det samme som skjer i din, når du ser ungen din har klatret opp i et tre og holder på å ramle ned. Det styres ikke med viljen. Og det føles helt likt (så langt jeg kan påstå å vite hva en hund føler), selv om triggeren for hunden kanskje bare er "kanskje noe skjer snart!".  Det er ikke livsglede. Det er stress.

Jeg har sett dette stresset hos mennesker også. Som ikke kan sitte stille, som ikke klarer å gå, men må løpe, som enten beveger seg eller sover. Så slitne. Så belastede. Og likevel klarer de ikke slappe av. Det er vondt å se.

Den type stress vil jeg ikke ha. Men man kan risikere få den, i jakten på en dugandes brukshund. Drømmehunden er med når det skjer, og alltid klar, men når det ikke skjer noe, så hviler man. Da krøller man seg sammen og slapper av.Man skal ikke behøve å velge mellom ytelse og ro. Ja takk, begge deler! En god soldat hviler når h*n kan.

Ja til soldat-hunder!

onsdag 18. juli 2012

Gårsdagen

Cirka var i knallform i går, 3km oppvarming (mer for henne, hesten varmer opp sakte og hun flakser frem og tilbake over veien og inn i skogen og sonderer terrenget). 4km i 35kmt! Da vi roet ned og skulle skritte av begynte hun å gjete på gampen for å få mer fres på ham. Veldig fint å ta med seg fysisk form i lydighetstreningen, det koster så mye mindre da. :-)

På vei hjem holdt jeg på å kjøre på en grevling! HELDIGVIS kom det ingen dunk i bilen, og vekk var grevlingen, men jeg vurderte å gå hjem etter langline og sporsele. Konkluderte til slutt med et stykk heldig grevling. :-)

Jeg kjøpte en kongball på en dyresjappe jeg skulle ha noen gamasjer på. Betalte 69 kroner. De hadde ikke gamasjene, så jeg fortsatte til neste dyresjappe. Og fant den samme ballen. Til 549 kroner...? Hvis butikk 1 tar 3 x innkjøpspris tar butikk 2 hele 23 x innkjøpspris.. Støtte lokale dyrebutikker pga. driftsutgifter en nettbutikk ikke har? Ikke jeg.

Cirka stresset litt på valpekurs om mandagen, kjedelig bivirkning av tre dager rolig trening, hormonbehandling og løpetid på nabotispa. Til og med HUN står og skjelver med underkjeven når hun lukter på løpetispa, som rene hannhunden. Ikke rart hun tok av de fire kilometerene i går. :-p Gleder meg til hun er i gjenge igjen.

Ser bra ut foreløpig, vi trente litt neseprøve i dag, og der må vi trene mer. Men for å fokusere på noe hyggelig, avstand, mannekeng og innkalling er blitt BRA. Veldig bra. :-D Jippi, det går fremmover!

søndag 15. juli 2012

Unngå feilsignaler! Eller?

Shit happens. Og hundene våre gjør dessverre ikke alltid det vi ville at de skulle gjøre. Følgende argumenter er de som går igjen når man snakker om bakdelene ved å gi feilsignaler:

Man får veldig fort feil fokus- man begynner å se etter feil fremfor noe å forsterke. Og da trener man ikke positivt.

Om man bare er en god nok trener i utgangspunktet, setter fornuftige kriterier, så behøver man ikke feilsignaler!

Mine tanker? En brannfakkel..

Vi har frivillig atferd. En gjennomgående tanke er at man ikke kan feile, for man har ikke bedt hunden om noe. Jeg tenker litt annerledes. Her kan man feile, men det er motivasjonssenkende. Man straffer hunden for å prøve om man ikke er forsiktig. Det kan fungere, forutsatt at man har en hund som virkelig forstår betydningen, og konseptet med detaljpirk. Feks. ble det løsningen på prosjekt avstand for meg og Cirka- jeg hadde lært henne at avstand inneholdt benløft. Cirka kan utføre (ihvertfall nesten) 100 stå-dekk som ser helt like ut uten å lure på noe som helst.  Jeg klarte å time "oi" (mitt feilsignal) godt nok til at hun koplet det med benet, og ikke øvrige bevegelser. Som jeg forsterket. Skal man feile frivillig atferd skal man virkelig tenke over hva man gjør- ikke bare flyte på hundens motor. 

Så har vi atferd som vi har satt signal på. Hunder samler på energien og tester ut  hvor lite den faktisk trenger å gjøre for å oppnå samme forsterkere. Den stopper for tidlig i ruta. Den tjuvstarter. Når hunden gjør feil her, hva gjør man da? Man bryter med en gang, og begynner forfra igjen. Enten med samme, eller lavere kriterier. Om man bare lar hunden fortsette så har den jo ingen forutsetning for å forstå at dette var feil- hvorfor ikke bare nok en kjede? Klart vi bryter. Momentant.

Men? Hva er forskjellen på å "bryte fysisk", enten ved å forandre egen posisjon, eller hundens (selvfølgelig med timingen inne)- kontra å ha et signal som får hunden til å gjøre det av seg selv? Det er greit når vi gjør det uten signal, men med signal er det ikke greit lenger?
Jeg ser ihvertfall fordelen av dette signalet, sorry mac, dette fører ikke til noe, på avstand. Hunden velger feil side på dirrigeringen. Hunden løper til feil rute, feil kjegle osv. i øvelser der fokuset ikke lenger er på deg. Den ser ikke om du går ut av posisjon. La oss si jeg sender ut til kjegle, videre til apporten. Hunden velger feil side. Jeg har ikke noe feilsignal. Den plukker bukken, og først nå snur den fokuset mot meg igjen. Jeg ønsker ikke å belønne feil side. Jeg ønsker heller ikke å bryte hunden når den plukker, løper mot meg, setter seg inn eller avleverer korrekt. Jeg ønsker ikke å kalle inn i det hunden tar feil side- for den innkallingen vil jeg forsterke. Og som kjent er en kommando en forsterker osv..

Så burde jeg kanskje trent mer før jeg ba om dette da? Mulig det. Veldig mulig. Men.. Hvorfor skjer dette med gjennomtrente hunder av VMkaliber? Jeg vet ikke. Men det skjer. Shit happens. Og jeg lider jo litt av hastverksånden, vi skal noe, vi skal et sted. Vi har ikke tid til tre år med grunnferdigheter.

Ingenting tilsier at man ikke kan holde 80% regelen med feilsignal? En feil- tenk deg om, to feil, forandre på noe- NÅ. et feilsignal vil i mitt hode bare gjøre det enda klarere- man har feil og man har riktig. Ikke noe midt i mellom. Verken jeg eller bikkja behøver å lure. Ihvertfall ikke på annet enn hva jeg må gjøre med kriteriene. For min del har ikke feilsignal vært noe som hindrer meg i å fokusere på det jeg VIL ha. Jeg er redd for feilsignal. Det er en like stor straff for meg som for bikkja. Jeg fått tilbakemelding på at jeg ikke har lykkes.

Ang. å ikke trene positivt med feilsignaler. Som kjent har vi en konsekvens som overskygger for de andre ved enhver atferd. La oss si at jeg går fvf. Den er positivf forsterket. Hunden faller ut, og jeg bryter posisjonen og går tilbake.Nå har jeg brukt negativ straff på atferden jeg ikke vil  ha- falle ut. Men- vil dette kunne føre til at hunden begynner å gå fvf av negativ forsterkning- at den holder kontakten for å unngå å bli feilet og måtte gjøre om? Nei. Atferden er i utgangspunktet motivert av positiv forsterkning- og i det sekundet hunden ikke lenger går av positiv forsterkning så vil korthuset falle sammen- den vil ikke ha noen grunn til å unngå å bli feilet. Eller til å gå fvf. Går hunden fvf som jeg har lært den? Ja, så trener jeg positivt. Så fremt jeg ikke har blandet inn positiv straff.



Nå har jeg snakket varmt for feiling- og det blir kanskje litt feil. Feiling skal ikke brukes uvettig. Fornuftige kriterier er like gjeldende som før. Et feilsignal skal slå i magen og få deg til å tenke over hva det er du driver med, og hvordan kriteriene dine ser ut, akkurat som når du går ut av posisjon og bryter. Det er ikke bare hunden som skal lære av feilsignaler..

Kortversjonen- jeg ser ingen forskjell på å bryte fordi hunden gjør feil, som regel i form av kroppssignaler, og et verbalt signal som forteller hunden det samme.

Noen som har andre vinklinger?

tirsdag 10. juli 2012

Status FVF film

Tatt ut av en kjede.

Og det som var kult, foruten at jeg ser hva vi må jobbe mer med, jeg filmet den, får som kjent bare med litt av gangen pga. tregt nett, men etter endt kjede filmet jeg også leken etterpå. Og den varte faktisk tre ganger så lenge som kjeden!

Nyeste tipset: jeg har en MP3spiller som fungerer som voicerecorder, og bærbar CDspiller med USB/MP3 utgang. Nå skal jeg se på stevner på youtube, og  (FVF)etterhvert som evkipasjen beveger seg, og spille inn på voicerecorderen. Putte i spilleren, og vips har jeg reell kommandering fra virkelige dommere rundt om i Norge.

mandag 9. juli 2012

Siden sist..

Vi har trent FVF med forstyrrelser.. Og en litt annerledes variant av Crate-games.
Og sånn egentlig? Så er det ikke rart at jeg er opphengt i leker altså! Tre om dagen.. Eller var det fem?


Kuleste av alt var da Eva Bertilsson (Agility Right From the Start) og Tizla dukket opp på treningssamlingen i dag. Kjempehyggelig! Jeg ble veldig inspirert til å trene mer ro- som i massasje, stretching og fullstendig avslappning på matte.

mandag 2. juli 2012

Øk hundens arbeidskapasitet!

Når man trener styrke er det jo slik at man trener for å bli sterkest mulig. Og hvordan blir man det? Jo, vet å løfte mest mulig. Jo mer man løfter, jo sterkere blir man. Problemet er bare at når man løfter ALT man klarer, så blir man så fryktelig sliten! Så sliten at ved neste løft så klarer man ikke like mye. Tredje løft langt mindre. Fjerde er det deprimerende, og femte omgangen rister man så at man såvidt klarer å kontrollere lemmene. Det er tungt, demotiverende, og faktisk ikke den mest effektive måten å bygge styrke på.

La oss si at jeg ved overnevnte metode løfter 70kg første løftet, en gang.  Neste gang løfter jeg 50. Så 40, og et par til på samme, eller litt under. Hvis vi sier 40 kg i beste fall, så er jeg utslitt og ferdig etter å ha løftet til sammen 240kg.

Men nå begynner vi på nytt. Jeg deler opp treningen. Jeg skal ha fem økter, som ovenfor. Men i hver av disse øktene skal jeg løfte så mye jeg klarer- fem ganger. Jeg skal ikke klare seks løft. Og da blir bildet annerledes. Fra min tidligere trening så det slik ut: Løft 1: 54kg. Løft 2: 50kg. Løft 3: 45kg Løft 4:40kg. Løft 5: 40kg med noe assistanse på det siste løftet. Denne treningsøkten har jeg løftet hele 1145kg.

Dette overfører jeg til hundetrening. Se nå:

Når man trener hund er det jo for at den skal bli flinkest mulig. Og hvordan blir man det? Jo, vet å trene mest mulig. Jo mer man trener, jo flinkere blir man. Problemet er bare at når man trener ALT man klarer så blir man så fryktelig sliten! Så sliten at man på neste økt ikke klarer å prestere like mye. Tredje økt langt mindre. Fjerde er deprimerende, og femte økten får man ikke til noen ting. Det er tungt, demotiverende og faktisk ikke den mest effektive måten å trene hund på.

Get the picture? Når jeg trener hund måler jeg ikke lenger utifra kilo, men fra tidsenheter, feks. sekunder, eller minutter. Og jeg vil mye heller ha 1145 effektive sekunder, enn 240!

Opplegget er det samme. Man trener ikke til hunden er for sliten- man tar pauser. For en hund som ikke er helt utkjørt henter seg fort inn igjen, mens en utkjørt hund må ha mye lenger tid på å hente seg inn. Tenk deg hundens maksimale kapasitet i tid. Min Cirka kan trene intenst i en time, og da er hun utslitt. Men får hun pauser før hun rekker det ser det helt annerledes ut.

Med Cirka er altså 60 min 100% kapasitet uten pauser. Jeg kan legge meg langt under, og ta kortere pauser, feks.

Økt 1: 15 min
Økt 2: 15min
Økt 3: 15 min
Økt 4: 15 min
Økt 5: 15 min.

Vips har jeg trent 70 minutter, og hunden er enda ikke ferdig for dagen. Eller jeg kan kjøre tyngre på (på kurs, i skogen ol.) med lengre pauser:

Økt 1: 30 min
Økt 2: 30 min
Økt 3: 30 min
Økt 4: 30 min
Økt 5: 30 min.

Vips har vi hatt to og en halv times sammenhengende god trening i løpet av en kursdag.

Pausene står i stil med arbeidet- man kjenner sin egen hund best, så å sette opp et skjema med minutter og sekunder i arbeid og hvile er dømt till å mislykkes. Husk at tidsenhetene er svært individuelle, avhengig av form, kapasitet og status- man begynner skjemaet med sekunder, og utvider ettersom man blir flinkere og hunden mer utholdende. Man begynner ikke på 30 minutters økter med en valp, den har en helt annen kapasitet. Man kan heller ikke sette opp 30 minutters økter med shaping og nyinnlæringer, naturlig nok. Man kan kjøre færre eller flere økter, lengre eller kortere, og tilpasser lengden på pausene deretter. Videre er det et kriterie at hunden faktisk slapper av i pausene! Det hjelper ikke å sette en pesende, krafsende hund i et bur der den står i 10-15 minutter og dirrer og venter på å komme ut, eller sjekker ut alle andre spennende hunder utenfor. Hunden skal slappe av. Om den må ut i bilen, om den kan legges i et hjørne eller på en matte, det er det samme i denne henseende, bare den får slappet av. A real soldier rest when (s)he can! Jeg er fan av burleker, og Susan Garrets "Crate Games" DVD.


Kjør hardt! Og fornuftig. :-)