Operasjon Melvin!

Selma har fått marsvin til bursdagen sin. Melvin heter han. Det er første del av historien. Neste er at på Canis klikkerinstruktørutdannelse så skal jeg levere en canis challenge, "å lære hunden å legge seg i kurven når det ringer på døra". Og det er jo vel og bra- men de forbaska dyktige medkursistene mine skal jo bare dra det så mye lenger! Så de har laget grøsser, hvorpå ingen fikk hjelp av politimallen når noen brøt seg inn og drepte mor, fordi de hadde ringt på døra først! Hehe.. Ganske morsomt, men det er jo litt mer jobb enn "bare" ding-dong=gå og legge seg. Så. Hva skal mitt utbroderte bidrag bli? Mest sannsynlig bare bank-bank og Cirka legger seg i senga. Men det er lov å drømme? Og det er her Melvin kommer inn i bildet!

Inne i planen er også et marsvin med stimuluskontroll på "bank-bank". Det må da gå? Ikke at jeg har trent marsvin noen gang. Og jeg har frem til 1. november på det hele. Så først og fremst måtte jeg få ham til å ta forsterkeren! Lettere sagt enn gjort. I tre uker har han hatt fred og ro, med kun innsetting av mat og vann. Ingen burskift, ikke noe styr og stress. Men det hjalp ikke, han gjemte seg like mye når jeg gikk mot buret. (Nei nå jugde jeg. Jeg grep fatt i ham første dagen, som ingenting, og GNAFS sa Melvin. Til pass for meg.) Så for en uke siden snudde jeg- og han fikk servert all mat utenom høy via min hånd, som la det foran han. Pavlov må da sitte på Melvins skulder også? Indeed. Så økte jeg på kriteriene- skulle han ha snadder måtte han TA det fra hånden min.. Og YES- det funker! Om enn noe deprivert på snadder ;-)

Nå skal jeg bare shape ham lenger og lenger ut av buret og få ham tryggere før jeg kan begynne å betinge klikkeren. Jeg har bevisst lagt mye vekt på null stress, og vil fremdeles legge mye vekt på tillit og å få gode forsterkere. Jeg er ganske sikker på at bare jeg har det, så vil det være lett å guide ham bort på et teppe, og sette stimuluskontroll på det. Tror dere ikke?

Her er Melvin in action:

Min inspirasjonsekvipasje

En av de beste ekvipasjene jeg vet om holder til ikke så langt unna meg. De har "bare" opprykk til klasse to, men de er en sånn ekvipasje der man bare blir stående og se. Lenge. Det ser ut som om hunden er klar over ALLE bevegelser den gjør, eieren ser ikke ut til å kommandere i det hele tatt, og hunden, av en rase man sjelden ser i ringen, er så GLAD. Selvfølgelig er det sjeldent de ikke får 10 i karakterboka. Åh, hvilket syn. Jeg får sånn en deilig følelse i magen av å se på dem. :-) Når man vet at her er det 100% positiv trening, og GOD trening.. Det er mange som får resultater, men det er ikke mange som trener slik. Uansett, det er SÅNN en ekvipasje. Av det sjeldne slaget. En sånn der det suser i publikum. Jeg er så heldig at jeg kjenner, og innimellom får studere en sånn. :-) Er det noe som ikke funker, så setter føreren seg ned og tenker. Og løser det med fantasi, og en glad og motivert hund. Som egentlig ikke er spesielt lett å belønne, og som man tidligere bare kunne drømme om å leke med. Selvfølgelig har denne supertreneren fått bikkja til å høres ut som en killermaskin når den enser noe å dra i nå.  Hund og fører ser sånn ut som jeg vil at, ihvertfall håper at jeg og Cirka skal se ut. Det beste, evt. verste er at føreren selv ikke ser ut til å ane noenting om sine kvaliteter, de bare gjør det. Helt uten videre, det ser så lett ut. Jeg gleder meg VIRKELIG til å se fortsettelsen på denne historien, og jeg lurer på hva som skjer den dagen føreren skaffer seg en hund som er lett å motivere!

Har dere andre ekvipasjer som inspirasjon?

Det funker jo!

Jeg synes det er så trist å høre og lese en del ting om metodikk i hundetrening. Det går som regel på å fremheve sin egen metode, og fortelle at andre metoder ikke virker, selvfølgelig feil utført. Det er ingenting som virker som tenkt, om man gjør det feil. Jeg har av og til lyst til å skrike: MEN DET FUNKER JO!!

For det er nettopp det det gjør. Operant betinging funker. Og tror man at det er my way or no way, da tar man feil. Det sier seg selv, så mange som bruker veldig annerledes metodikk enn deg selv, og som får resultater.

Det bunner ned i to ganske enkle ting- hvilke metoder man velger å benytte seg av i hundetrening, og hvilke metoder man mestrer i hundetrening.

Hvorfor en way er bedre enn en annen, det er noe annet. ;-)