I Tønsberg hundeklubb med 188 poeng og seier av 22.
Dagen for dårlig samvittighet! Jeg var ikke fornøyd med attityde eller holdning at all. Han var seig og treg, brukte lang tid mellom øvelsene for å tilby ny utgangsstilling, farten på innkallingen var dårlig og vi hadde faktisk et par dobbelkommandoer på oppsitter der han så ut til å bare ha lyst til å bli liggende.. :-o Hvor ble det av hunden min??
Så gikk det et par, tre timer. Og så begynte det. Valpis spydde og bæsjet vann, det var ikke morsomt i det hele tatt. Så var det tid for premieutdeling, og jeg tenkte at kanskje, kanskje femteplass. Jeg hadde sett noen bra ekvipasjer, og vi selv hadde ikke vært veldig bra. Overraskelsen var derfor stor da dommeren bare hadde et kritikkskjema igjen i handa, og jeg nesten spurte: har dere glemt meg?!
Og så var jeg misforsnøyd da jeg gikk ut av ringen. Tror dere jeg skammet meg eller?
tirsdag 26. november 2013
torsdag 24. oktober 2013
mandag 21. oktober 2013
mandag 30. september 2013
Utholdenhetstrening
I dag skal jeg synse mye om noe jeg har tenkt mye på den siste tiden etter instruktørutdannelsen min når vi satte nesa tilbake mot LPtrening. Å gå et eliteprogram i LP med fokus og konsentrasjon er en ganske lang jobb. 10-15 minutter uten belønning er en stund, spesielt for hunder som ikke er superlette å motivere, og som kanskje ikke har den naturlige utholdenheten i konsentrasjonen. Alle kan ikke være border collier og maller. Og da har man et ekstra stykke jobb foran seg. Ikke bare skal de ha fokus, de skal konsentrere seg om å oppfatte, og følge signaler, og de minuttene er spekket med detaljer, detaljer som får alle LPutøvere til å rive seg i håret fra tid til annen. Det er konstant jobbing. Når det er sagt så kan et LP1 program være mye vanskeligere enn et eliteprogram, dersom hunden av en eller annen grunn mangler utholdenheten. Derfor er utholdenhetstrening fulgt av superbelønninger aktuelt for alle som skal trene hunden til å prestere over tid.
DET er det jeg har tenkt om den saken. Og derfor er jeg så superfornøyd med å ha klart å presentere belønninger som er så heftige for Cirka at hun gladelig gjør det hele en gang til. Det var nemlig min største frykt med å gå et så langt program- jeg kan lure henne til å gjøre det noen ganger så vi får championatet, men klarer jeg å bygge forsterkere gode nok til at hun faktisk er villig til å gjøre det hele igjen? Cirka er kanskje input-output, og hun krever lønn for jobben. Her må det kraftigere skydds til enn å dingle i en leke et par minutter for å si det sånn. Her er noe av det mest vellykkede drivstoffet vi har fylt på kjedene våre med (Cirka foretrekker mat fremfor lek selv om hun digger pipeballer, og hun har en greie for varm mat!):
En fremdeles varm grillet kylling
Tre tuber vom+ griseøre
En hel rå okselever
En fremdeles varm mac Donalds hamburger (!)
Fire stykker varme laksefileter
Bruke de ovenstående, og pakke sakte opp, med hjelp fra en "rampete" hund som river i papiret for å åpne, forventningene stiger.
Bruke de ovenstående, men dra posen raskt langs bakken i et tau i krok slik at the mighty hunter (glise) fanger og spiser på egenhånd. Stor suksess, men vanskelig å få til rent praktisk overalt.
Cirka har også en megastor forventning og glede i søket: å kaste belønningen ut i noe kratt, avslutte kjeden med et søk, som ender i en gigaforsterker. Hele tiden mens hun søker øker intensitetsnivået der hun girer seg på forventning. Når man kaster slike store, gjerne varme matbelønninger som jeg har brukt er de ikke spesielt vanskelig å finne, og jeg tror at det at hun vet hva hun leter etter øker forventningen drastisk de sekundene det tar før hun finner den- nesa slår som en trommevirvel og søket foregår i et rasende tempo- vi fikk til og med litt høyt aktivitetsnivå ut av matbelønningen. Voila, en enda bedre forsterker enn det var i utgangspunktet.
Å gå et et stevne, belønne, og fremdeles ha en hund som er på og bare helt klar til å jobbe mer, det er bare verdens beste følelse. Den er helt fantastisk. Enda mer fantastisk når man vet at det er din egen trening som har gjort hunden til en arbeidsmaskin- desto mindre man får gratis desto større er seieren. Og det er mange utgangspunkt som er mye verre enn Cirka, bare så det er sagt. Jeg er bare bortskjemt med fullblods malle og BC. ;-)
Veldig kort: jeg begynner med å bare sette to momenter (ikke øvelser..) som hunden kan godt sammen, og om jeg belønner de med en pølsebit individuelt, så belønner jeg når jeg setter dem sammen med en håndfull, når hunden er god til det øker jeg tiden, med å gradvis putte på flere momenter. Det tror jeg er en bommert mange gjør når de trener utholdenhet gjennom fremlengskjeding (you never know when its coming, just that the longer and harder you work, the better stuff you're gonna get!), altså at man tenker momenter fremfor tid, et moment, to moment, en øvelse, to øvelse. Men det virker ikke til at hundene egentlig bryr seg med hvor mange momenter de gjør etter min erfaring for dem er det tiden de jobber som fører til forventning eller frustrasjon (de har faktisk en sinnsykt god innebygd klokke, det er jeg sikker på!), - om man da ikke har gitt dem store forventninger til enkelte momenter med å belønne mye der. Da vil så klart frustrasjonen komme når den forventete belønningen uteblir- og du straffer faktisk hunden din i stedet. Den var så flink til å jobbe, og forventer belønning som vanlig etter oppsitten, men det kom ingen belønning...? Vi holder tilbake belønning, burker negativ straff og STRAFFER hunden for å jobbe så bra. Det er ikke kult. Derfor er jeg nøye med å prøve å være bevisst på å ikke lage meg rutiner på hvor jeg belønner- nettopp for å unngå en utilsiktet negativ straff i utholdenhetstreningen min. Det er ganske langt strekk fra å jobbe en øvelse til å jobbe to- tidsmessig om en øvelse er den utholdenheten hunden har i før treningen starter. Sett heller på telefonen og hold øye med tiden, og tren gjerne "tulleting" og triks, ting man ikke risikerer å "ødelegge" gjennom for høy frustrasjon eller evt. negativ straff. Har hunden utholdenhet til å jobbe et minutt er det mye lettere å sette sammen to andre øvelser. Jeg trener mye utholdenhet med Cirka bare gjennom å gå fot. Det er hun god på, det er mange øvelser som er svakere enn foten. Når hun kan gå 15 minutter for uten å miste fokus, uten å bli for høy eller lav, da har hun en mye bedre forutsetning for å klare 15 minutter med forskjellige øvelser, uten at frustrasjon over tidsstrekk skal bli det som tipper et svakt moment av pinnen til å bli en feil. Har hun utholdenheten, og unngår frustrasjonen er hun bedre rustet til å klare av med deler av programmet som er vanskelig for nettopp henne.
OK, så man bør egentlig spare de beste belønningene til de heftigste jobbene. Mja, både ja og nei. Veldig bra sånn rent logisk, men jeg fikk det ikke til i praksis. For å få bra momenter, i det hele tatt til å ta metallapporten måtte jeg trå til med heftige belønninger, de største belønningene jeg hadde i leken for å få opp intensiteten og engasjementet. Jeg hadde ikke noe heftigere å servere enn det jeg serverte da Cirka tok metallapporten første gang. Og det er jo litt forskjell på å gå et helt program og å løfte en metallapport. Men det og da, så var det å løfte den MER vanskelig enn det er å gå et program i dag. Og det er det jeg må belønne ut i fra- hundens innsats der og da. Når hun hadde løftet den noen ganger og attpåtil syntes å ha en aura av stolthet (jeg vet, man får ikke si sånn, men likevel, ingen hundeeiere vil skyte meg for den uttalelsen tror jeg ;-), DA kunne jeg dempe litt på belønningen, og så servere den GIGAjackpoten igjen når hun beveget seg med den i munnen. Ny haleluja. Så ble hun bedre til å bevege seg med metallen i munnen, og hun fikk litt dårligere belønninger, før hun så bestemte seg for å sette seg i utgangsstilling med den, ny haleluja. Så hele poenget er at ettersom noe blir enklere, noe det gjør når man har gjort det noen ganger, så trenger man ikke like heftige belønninger, og kan spare gigaene til neste gjennombrudd. Sånn måtte jeg trene hele veien. Jeg har ikke hatt anledning til å spare de beste til utholdenhetstreningen, men det går bra bare man husker å ta dem bort igjen ettersom hunden blir bedre på det den driver med.
DET er det jeg har tenkt om den saken. Og derfor er jeg så superfornøyd med å ha klart å presentere belønninger som er så heftige for Cirka at hun gladelig gjør det hele en gang til. Det var nemlig min største frykt med å gå et så langt program- jeg kan lure henne til å gjøre det noen ganger så vi får championatet, men klarer jeg å bygge forsterkere gode nok til at hun faktisk er villig til å gjøre det hele igjen? Cirka er kanskje input-output, og hun krever lønn for jobben. Her må det kraftigere skydds til enn å dingle i en leke et par minutter for å si det sånn. Her er noe av det mest vellykkede drivstoffet vi har fylt på kjedene våre med (Cirka foretrekker mat fremfor lek selv om hun digger pipeballer, og hun har en greie for varm mat!):
En fremdeles varm grillet kylling
Tre tuber vom+ griseøre
En hel rå okselever
En fremdeles varm mac Donalds hamburger (!)
Fire stykker varme laksefileter
Bruke de ovenstående, og pakke sakte opp, med hjelp fra en "rampete" hund som river i papiret for å åpne, forventningene stiger.
Bruke de ovenstående, men dra posen raskt langs bakken i et tau i krok slik at the mighty hunter (glise) fanger og spiser på egenhånd. Stor suksess, men vanskelig å få til rent praktisk overalt.
Cirka har også en megastor forventning og glede i søket: å kaste belønningen ut i noe kratt, avslutte kjeden med et søk, som ender i en gigaforsterker. Hele tiden mens hun søker øker intensitetsnivået der hun girer seg på forventning. Når man kaster slike store, gjerne varme matbelønninger som jeg har brukt er de ikke spesielt vanskelig å finne, og jeg tror at det at hun vet hva hun leter etter øker forventningen drastisk de sekundene det tar før hun finner den- nesa slår som en trommevirvel og søket foregår i et rasende tempo- vi fikk til og med litt høyt aktivitetsnivå ut av matbelønningen. Voila, en enda bedre forsterker enn det var i utgangspunktet.
Å gå et et stevne, belønne, og fremdeles ha en hund som er på og bare helt klar til å jobbe mer, det er bare verdens beste følelse. Den er helt fantastisk. Enda mer fantastisk når man vet at det er din egen trening som har gjort hunden til en arbeidsmaskin- desto mindre man får gratis desto større er seieren. Og det er mange utgangspunkt som er mye verre enn Cirka, bare så det er sagt. Jeg er bare bortskjemt med fullblods malle og BC. ;-)
Veldig kort: jeg begynner med å bare sette to momenter (ikke øvelser..) som hunden kan godt sammen, og om jeg belønner de med en pølsebit individuelt, så belønner jeg når jeg setter dem sammen med en håndfull, når hunden er god til det øker jeg tiden, med å gradvis putte på flere momenter. Det tror jeg er en bommert mange gjør når de trener utholdenhet gjennom fremlengskjeding (you never know when its coming, just that the longer and harder you work, the better stuff you're gonna get!), altså at man tenker momenter fremfor tid, et moment, to moment, en øvelse, to øvelse. Men det virker ikke til at hundene egentlig bryr seg med hvor mange momenter de gjør etter min erfaring for dem er det tiden de jobber som fører til forventning eller frustrasjon (de har faktisk en sinnsykt god innebygd klokke, det er jeg sikker på!), - om man da ikke har gitt dem store forventninger til enkelte momenter med å belønne mye der. Da vil så klart frustrasjonen komme når den forventete belønningen uteblir- og du straffer faktisk hunden din i stedet. Den var så flink til å jobbe, og forventer belønning som vanlig etter oppsitten, men det kom ingen belønning...? Vi holder tilbake belønning, burker negativ straff og STRAFFER hunden for å jobbe så bra. Det er ikke kult. Derfor er jeg nøye med å prøve å være bevisst på å ikke lage meg rutiner på hvor jeg belønner- nettopp for å unngå en utilsiktet negativ straff i utholdenhetstreningen min. Det er ganske langt strekk fra å jobbe en øvelse til å jobbe to- tidsmessig om en øvelse er den utholdenheten hunden har i før treningen starter. Sett heller på telefonen og hold øye med tiden, og tren gjerne "tulleting" og triks, ting man ikke risikerer å "ødelegge" gjennom for høy frustrasjon eller evt. negativ straff. Har hunden utholdenhet til å jobbe et minutt er det mye lettere å sette sammen to andre øvelser. Jeg trener mye utholdenhet med Cirka bare gjennom å gå fot. Det er hun god på, det er mange øvelser som er svakere enn foten. Når hun kan gå 15 minutter for uten å miste fokus, uten å bli for høy eller lav, da har hun en mye bedre forutsetning for å klare 15 minutter med forskjellige øvelser, uten at frustrasjon over tidsstrekk skal bli det som tipper et svakt moment av pinnen til å bli en feil. Har hun utholdenheten, og unngår frustrasjonen er hun bedre rustet til å klare av med deler av programmet som er vanskelig for nettopp henne.
OK, så man bør egentlig spare de beste belønningene til de heftigste jobbene. Mja, både ja og nei. Veldig bra sånn rent logisk, men jeg fikk det ikke til i praksis. For å få bra momenter, i det hele tatt til å ta metallapporten måtte jeg trå til med heftige belønninger, de største belønningene jeg hadde i leken for å få opp intensiteten og engasjementet. Jeg hadde ikke noe heftigere å servere enn det jeg serverte da Cirka tok metallapporten første gang. Og det er jo litt forskjell på å gå et helt program og å løfte en metallapport. Men det og da, så var det å løfte den MER vanskelig enn det er å gå et program i dag. Og det er det jeg må belønne ut i fra- hundens innsats der og da. Når hun hadde løftet den noen ganger og attpåtil syntes å ha en aura av stolthet (jeg vet, man får ikke si sånn, men likevel, ingen hundeeiere vil skyte meg for den uttalelsen tror jeg ;-), DA kunne jeg dempe litt på belønningen, og så servere den GIGAjackpoten igjen når hun beveget seg med den i munnen. Ny haleluja. Så ble hun bedre til å bevege seg med metallen i munnen, og hun fikk litt dårligere belønninger, før hun så bestemte seg for å sette seg i utgangsstilling med den, ny haleluja. Så hele poenget er at ettersom noe blir enklere, noe det gjør når man har gjort det noen ganger, så trenger man ikke like heftige belønninger, og kan spare gigaene til neste gjennombrudd. Sånn måtte jeg trene hele veien. Jeg har ikke hatt anledning til å spare de beste til utholdenhetstreningen, men det går bra bare man husker å ta dem bort igjen ettersom hunden blir bedre på det den driver med.
søndag 22. september 2013
Smarte hundetreningsgreier- just adding my latest aha
Jeg har lenge irritert meg over alt papiret jeg bruker når jeg trener hund. Sånne papirer som man skriver ned egne og andres kjeder på, som man skriver ned dagsplanen på, som man skriver ned stikkord til neste gangs trening på, notater til kurs osv. MASSE papirer som blir brukt en gang, og så kastet. Those days are gone! Hvorfor har jeg ikke tenkt på dette før?
1. Laminere et stykk vanlig blankt A4- ark
2. Kjøpe whiteboardmarker og Eraser
Voilà!
Skriv, visk, bruk på nytt neste trening. Holder godt, også tålig i regn. Mye bedre enn vanlig papir anyhow :-p Enjoy!
1. Laminere et stykk vanlig blankt A4- ark
2. Kjøpe whiteboardmarker og Eraser
Voilà!
Skriv, visk, bruk på nytt neste trening. Holder godt, også tålig i regn. Mye bedre enn vanlig papir anyhow :-p Enjoy!
tirsdag 23. juli 2013
Myter omkring barbering av hunder med underull
I denne artikkelen som deles på Facebook står det en hel del. Jeg ønsker å kommentere, og å dele mine erfaringer med å barbere hunder med underpels.
Hundens pels isolerer, det er helt riktig. Men det som blir feil er å si at den er en kjølekanal som beskytter mot varmen. Det er feil, pelsens hovedfunksjon er å beskytte mot kulden. Tar du på deg en dunjakke er du også isolert mot både kulde og hete. Hvorfor har du likevel ikke lyst til å sitte med dunjakke en sommerkveld? Logikken i dette blir som å sette ei dunjakke på hunden, utenpå pelsen midt i sommervarmen, fordi da isolerer det ekstra mye. Ingenting kommer inn, vi bare glemmer at ingenting kommer ut heller. Og når da temperaturen nærmer seg kroppstemperatur og underlaget gjerne brenner mot potene- hvor skal vi da gjøre av overskuddsvarmen?
Hunder avkjøler seg i aller høyeste grad gjennom huden. De svetter ikke gjennom den, men varmetapet deres er stort, og hele grunnen til at de i det hele tatt har (både sommer- og vinter-) pels- å minimere energitapet som følge av varmetap. Dette blir det samme som å si at en hund vil være kald å ta på, fordi de ikke avkjøles gjennom huden. Det er pelsen som setter en stopper for den avkjølingen. Veldig smart vinterstid.
Hunder som er barbert røyter heller ikke. De gror pels. Det har jeg ingen andre forutsetninger for å si annet enn mine egne erfaringer på mine egne barberte hunder. Som et års tid senere har nøyaktig samme pels som før. Og har fått kritikken "excellent coat condition" på utstilling våren etter en vanlig sommersvis. Den har alltid kommet tilbake her, men det man ofte ser er at underpelsen som er designet for å reagere raskt etter klimaet (vokser fort når det blir kaldt, forsvinner fort når det blir varmt) vokser raskere enn dekkpelsen. Så en stund ser hunden litt stusselig ut, der den går med fluffy underpels og ingen dekkhår.
Så hva skjer? Hundene ligger og peser i skyggen, de er usynlige hele dagen, kanskje minus noen raske turer i vannskåla. De spiser mnidre, går ned i vekt, orker ikke noe. Det er ingen tvil om at de er berørt av varmen Så tar jeg frem maskinen og det dukker opp en ny, energisk og frisk hund som igjen er med rundt på det som skjer. Forvandlingen er momentant, og kontrastene stor. Jeg pleier å bruke hesten som en indikator, når det begynner å bli varmt sakker de mer og mer, og til slutt havner den bak hesten. Da barberer jeg. Vips, hundene er langt foran på kryss og tvers igjen.
Andre funksjoner av pelsen er å beskytte mot sol og kratt og innsekter. Og jeg ser at argumentet er gyldig. Men når andre korthårs (brukshunder!) raser klarer seg fint i kratt og lyng, da gjør min det også, selv om det kan bli noen røde striper under buken og på innerlårene. Med pels er den ikke i bruk uansett, for da beveger vi oss omtrent ikke. Solen derimot kan kanskje gjøre lyse hunder solbrente. Jeg hadde glatt valgt solkrem de første dagene etter barbering, eller å ikke ta pelsen helt, men spare et par tre millimeter.
Hundens pels isolerer, det er helt riktig. Men det som blir feil er å si at den er en kjølekanal som beskytter mot varmen. Det er feil, pelsens hovedfunksjon er å beskytte mot kulden. Tar du på deg en dunjakke er du også isolert mot både kulde og hete. Hvorfor har du likevel ikke lyst til å sitte med dunjakke en sommerkveld? Logikken i dette blir som å sette ei dunjakke på hunden, utenpå pelsen midt i sommervarmen, fordi da isolerer det ekstra mye. Ingenting kommer inn, vi bare glemmer at ingenting kommer ut heller. Og når da temperaturen nærmer seg kroppstemperatur og underlaget gjerne brenner mot potene- hvor skal vi da gjøre av overskuddsvarmen?
Hunder avkjøler seg i aller høyeste grad gjennom huden. De svetter ikke gjennom den, men varmetapet deres er stort, og hele grunnen til at de i det hele tatt har (både sommer- og vinter-) pels- å minimere energitapet som følge av varmetap. Dette blir det samme som å si at en hund vil være kald å ta på, fordi de ikke avkjøles gjennom huden. Det er pelsen som setter en stopper for den avkjølingen. Veldig smart vinterstid.
Hunder som er barbert røyter heller ikke. De gror pels. Det har jeg ingen andre forutsetninger for å si annet enn mine egne erfaringer på mine egne barberte hunder. Som et års tid senere har nøyaktig samme pels som før. Og har fått kritikken "excellent coat condition" på utstilling våren etter en vanlig sommersvis. Den har alltid kommet tilbake her, men det man ofte ser er at underpelsen som er designet for å reagere raskt etter klimaet (vokser fort når det blir kaldt, forsvinner fort når det blir varmt) vokser raskere enn dekkpelsen. Så en stund ser hunden litt stusselig ut, der den går med fluffy underpels og ingen dekkhår.
Så hva skjer? Hundene ligger og peser i skyggen, de er usynlige hele dagen, kanskje minus noen raske turer i vannskåla. De spiser mnidre, går ned i vekt, orker ikke noe. Det er ingen tvil om at de er berørt av varmen Så tar jeg frem maskinen og det dukker opp en ny, energisk og frisk hund som igjen er med rundt på det som skjer. Forvandlingen er momentant, og kontrastene stor. Jeg pleier å bruke hesten som en indikator, når det begynner å bli varmt sakker de mer og mer, og til slutt havner den bak hesten. Da barberer jeg. Vips, hundene er langt foran på kryss og tvers igjen.
Andre funksjoner av pelsen er å beskytte mot sol og kratt og innsekter. Og jeg ser at argumentet er gyldig. Men når andre korthårs (brukshunder!) raser klarer seg fint i kratt og lyng, da gjør min det også, selv om det kan bli noen røde striper under buken og på innerlårene. Med pels er den ikke i bruk uansett, for da beveger vi oss omtrent ikke. Solen derimot kan kanskje gjøre lyse hunder solbrente. Jeg hadde glatt valgt solkrem de første dagene etter barbering, eller å ikke ta pelsen helt, men spare et par tre millimeter.
tirsdag 9. juli 2013
Canis åpner ny avdeling på Sørlandet!
Here we go..!
Kursplanen (vil bli oppdatert)
http://www.canis.no/hundeskolen/avdside.php?avdid=14&mid=439&s=1
Facebooksiden:
http://www.facebook.com/CanisAvdSorlandet
Kursplanen (vil bli oppdatert)
http://www.canis.no/hundeskolen/avdside.php?avdid=14&mid=439&s=1
Facebooksiden:
http://www.facebook.com/CanisAvdSorlandet
fredag 5. juli 2013
Smarte hundetrenings-greier
Tuber man fyller på igjen og igjen- med leverpostei, vom og hundemat, you name it. Ebay og cleanrun selger.
Til mobilen! Fantastisk lyd i den lille tingen! Musikk til proggrammet, forstyrrelser eller kommandering
Myggnetting-klær!
Its on!Eller hva med en Hundetreningsapp, med kart/gps og notater? Samtidig er det muligens på tide å gå inn på ebay og kjøpe nytt og kraftigere batteri til telefonen.
Er du som meg og heller vil ha (kult) papir mellom hendene så sjekk ut den under, eller kanskje denne.
Link til hundalmanacken
tirsdag 2. juli 2013
Veien mot soldathund
Som fersk border collie eier må jeg si meg imponert. Jeg er imponert over hvor store kontraster som bor i samme kroppen! Jeg oppmuntrer så klart så godt jeg kan. :-)
Mine tanker om hvordan man får en soldathund av valper som risikerer dårlig avknapp:
1. Lek når valpen er trett/rett før den sovner og etter punkt to. Kjenne litt på om hunden ER sliten, eller om man fyrer den opp. Jeg passet på å prøve når valpeBlink var så sliten at han når jeg tok vekk leka la han seg pal, uten å tenke på å noe mer. Those days are gone..
2. La hunden bli sliten gjennom opplevelser, fysiske utfordringer og lek. Med fysiske utfordringer mener jeg ikke turer der valpen sliter med å lenge på, og man skal ikke overdrive i noen grad- men man skal heller ikke unnlate. En valp alene overbelaster seg ikke, den får bare ut det som er godt. Man slapper best av når man er sliten- og når man er sliten er det GODT å være rolig- aktivitetsnået "ro" blir forsterket, hvilket er et helt annet scenario enn "det skjer ingenting så jeg legger meg her og venter til det skjer noe, og slapper av så jeg er klar når moroa begynner". Å overbeskytte valper, å aldri la de bli slitne (av annet enn egen herjing med en leke) er jeg ikke fan av. Overtrett valp? Ikke tving til å slappe av, utnytt galskapen til noe konsktuktivt, den varer ikke lenge før valpen er kake og legger seg der den er. Perfekt.
3. Tabu: å holde på lenger enn "å gi seg på topp". Hvis man alltid kjører at alt er TJOHEEII blir det det aktivitetsnivået man får. Kjører man til valpen blir sliten får den et annet aktivitetsnivå og et annet minnesbilde (men ikke negativt- mennesker er ikke slemme fordi om man er trett, man er bare ikke så interessert i dem). Det forebygger også "strikkmotor" som er i 110 fra start og går senere og senere, fordi de fordeler energien bedre når de forventer lengre økter. Man fordeler jo så klart hvor man ønsker tjohei og hvor man ikke gjør etter eget behov.
4. Legge til rette forholdene. Å legge en uthvilt valp som ikke har forventninger om å slappe av i bur der mens man trener en annen hund, eller bare venter på tur på banen er å legge opp til stess og lydprotester- Klart valpis vil være med! Å legge en sliten valp der som synes at nå var det godt å ta pause er noe annet. Og- det er lurt å gjøre det før treningen blir så innmari kul at de besvimer før de gir seg, og de alltid vil mer. Verdifull investering for fremtiden. Selv om vi så klart helst vil ha fokus på treningen og ikke gå tur i byen eller la de leke før vi reiser på trening.
Så lenge valpen ikke er redd for omgivelsene- hvorfor skal den ikke få erfare å bli sliten og bli belønnet for finne roen på egenhånd? Desto tidligere man begynner, desto lettere.
Mine tanker om hvordan man får en soldathund av valper som risikerer dårlig avknapp:
1. Lek når valpen er trett/rett før den sovner og etter punkt to. Kjenne litt på om hunden ER sliten, eller om man fyrer den opp. Jeg passet på å prøve når valpeBlink var så sliten at han når jeg tok vekk leka la han seg pal, uten å tenke på å noe mer. Those days are gone..
2. La hunden bli sliten gjennom opplevelser, fysiske utfordringer og lek. Med fysiske utfordringer mener jeg ikke turer der valpen sliter med å lenge på, og man skal ikke overdrive i noen grad- men man skal heller ikke unnlate. En valp alene overbelaster seg ikke, den får bare ut det som er godt. Man slapper best av når man er sliten- og når man er sliten er det GODT å være rolig- aktivitetsnået "ro" blir forsterket, hvilket er et helt annet scenario enn "det skjer ingenting så jeg legger meg her og venter til det skjer noe, og slapper av så jeg er klar når moroa begynner". Å overbeskytte valper, å aldri la de bli slitne (av annet enn egen herjing med en leke) er jeg ikke fan av. Overtrett valp? Ikke tving til å slappe av, utnytt galskapen til noe konsktuktivt, den varer ikke lenge før valpen er kake og legger seg der den er. Perfekt.
3. Tabu: å holde på lenger enn "å gi seg på topp". Hvis man alltid kjører at alt er TJOHEEII blir det det aktivitetsnivået man får. Kjører man til valpen blir sliten får den et annet aktivitetsnivå og et annet minnesbilde (men ikke negativt- mennesker er ikke slemme fordi om man er trett, man er bare ikke så interessert i dem). Det forebygger også "strikkmotor" som er i 110 fra start og går senere og senere, fordi de fordeler energien bedre når de forventer lengre økter. Man fordeler jo så klart hvor man ønsker tjohei og hvor man ikke gjør etter eget behov.
4. Legge til rette forholdene. Å legge en uthvilt valp som ikke har forventninger om å slappe av i bur der mens man trener en annen hund, eller bare venter på tur på banen er å legge opp til stess og lydprotester- Klart valpis vil være med! Å legge en sliten valp der som synes at nå var det godt å ta pause er noe annet. Og- det er lurt å gjøre det før treningen blir så innmari kul at de besvimer før de gir seg, og de alltid vil mer. Verdifull investering for fremtiden. Selv om vi så klart helst vil ha fokus på treningen og ikke gå tur i byen eller la de leke før vi reiser på trening.
Så lenge valpen ikke er redd for omgivelsene- hvorfor skal den ikke få erfare å bli sliten og bli belønnet for finne roen på egenhånd? Desto tidligere man begynner, desto lettere.lørdag 29. juni 2013
Sosialisering og miljøtrening- eller momenter og øvelser?
Jeg synes det er litt rart at mange sier at de ikke trener mot dedt de skal bruke hunden til når de er valper, fordi de vektlegger sosialisering og miljøtrening. Indikerer det at siden jeg har en tre måneders valp som markerer på neseprøver at jeg ikke sosialiserer og miljøtrener? NEI.
Jeg har en valp med mer energi enn konsentrasjon. Etter endt treningsøkt freser han gjerne rundt og leker, eller vi går tur. Simpelthen fordi hvis jeg skal trene til han blir trett så får jeg en møkklei hund, da må jeg nemlig trene mye lenger enn det han har evner til å fokusere på foreløpig.
Det er ikke enten eller. Det er ja takk, begge deler. For miljøtreningen og sosialiseringen har han blitt sliten av. Å gå i byen, å være med i stallen, å hilse på mennesker og dyr- det er sånt man blir sliten av. Ikke å leke noen minutter med litt godis eller en leke. Han er for lengst over sin sosialiseringsperiode (uten at det betyr at habituering ikke vil gjøre noen jobb, han er bare ikke like sensitiv som det de er i sosialiseringsvinduet), men jeg la ikke annen trening på hylla av den grunn, og det anbefaler jeg ikke andre heller å gjøre. Er det slik at man ikke har tid og må prioritere, så prioriterer man så klart det viktigste- å få en hund som synes at det livet dens kommer til å inneholde er kult, men det er ingen regel som tilsier at man må vente med det ene fordi man fokuserer på det andre.
Jeg har en valp med mer energi enn konsentrasjon. Etter endt treningsøkt freser han gjerne rundt og leker, eller vi går tur. Simpelthen fordi hvis jeg skal trene til han blir trett så får jeg en møkklei hund, da må jeg nemlig trene mye lenger enn det han har evner til å fokusere på foreløpig.
Det er ikke enten eller. Det er ja takk, begge deler. For miljøtreningen og sosialiseringen har han blitt sliten av. Å gå i byen, å være med i stallen, å hilse på mennesker og dyr- det er sånt man blir sliten av. Ikke å leke noen minutter med litt godis eller en leke. Han er for lengst over sin sosialiseringsperiode (uten at det betyr at habituering ikke vil gjøre noen jobb, han er bare ikke like sensitiv som det de er i sosialiseringsvinduet), men jeg la ikke annen trening på hylla av den grunn, og det anbefaler jeg ikke andre heller å gjøre. Er det slik at man ikke har tid og må prioritere, så prioriterer man så klart det viktigste- å få en hund som synes at det livet dens kommer til å inneholde er kult, men det er ingen regel som tilsier at man må vente med det ene fordi man fokuserer på det andre.
tirsdag 18. juni 2013
Mer neseprøve på Blink
søndag 16. juni 2013
Videosnutt av Blinks neseprøve 4,5mnd
torsdag 13. juni 2013
Tester med avstanden
onsdag 5. juni 2013
Bungee-flette!
Eller hva med en dusk? Eller bytteleke-fletter med håndtak og saueskinn? Eller giga-flette? ♥leke (r)♥
mandag 3. juni 2013
Filmbevis
Har vært på Sophia Yin seminar i helgen, og anbefaler det ikke videre. Men hadde ellers en kjempekoselig tur med Marie, vi fikk trent om kveldene og pratet masse hund. :-)
Blink har hatt noen dager med uggen form, nå ser den ut til å være på vei oppover igjen, han spiser og leker med seg selv- puh!
torsdag 30. mai 2013
Ressursforsvar
Det er ikke til å stikke under en stol at lille Blink er litt mer enn skjødehund, har litt mer meninger og litt mer pågangsmot bak meningene sine enn mange andre firbente. En del stusser over hvor rolig jeg tar det rundt hans ganske sterke ressursforsvar. Jeg vil gjerne fortelle hvorfor jeg tar det med ro, og hvorfor jeg tilsynelatende ikke bryr meg utover å feile om det dukker opp i treningen.
Svaret er enkelt- det roer seg ned helt av seg selv, selv om det aldri forsvinner, så forsvinner de utløsende faktorer. Oppskriften på det er så enkel, sånn som jeg liker det, den er simpelt hen bare de andre hundene i hus, med spesielt vekt på Cirka. La meg forklare nærmere.
Ressursforsvar betyr at hunden passer på noe den anser for å være sitt, fordeler som den vil ha selv og ikke dele med andre. Den jager bort de som kommer for nærme, og hvor nærme kommer an på komfortsonen til akkurat denne hunden. Fordelene kan være mat, kanskje all mat eller bare godiser og tyggben, det kan være leker, eier, sovested, trening (eller skal vi si fordelene som følger med det?) osv. Ordet forklarer seg selv: forsvar av ressursene sine. Hvem ressursene forsvares ovenfor varierer også, noen drar alle over en kam og lar ingen komme i nærheten, noen er bare redd for hunder, noen bare mennesker (barn?) osv. Men genetisk disponert for å forsvare godisen sin ovenfor barn og ingen andre- det er et resultat av en hund som er genetisk disponert, OG har erfaringer som tilsier at barn er trusler, og voknse mennesker og andre hunder er ikke. Det er kanskje lettere å forstå når man ser det slik?
Ressursforsvar ikke bare er et resultat av genetikk (survival of the fittest), men også av læring. Alle erfaringene hunden har rundt å bli fratatt eller å få beholde eller stjele ressurser kommer inn på kontoen, og balansen på den kan man se på atferden til hunden rundt ressursene og den potensielle trusselen. Og det er der det ligger. Trusselen.
For å ha ressursforsvar så må hunden føle noen som en trussel, og være redd for at noen skal ta fra den ressursene sine. Simple as that.
Blink har ressursforsvar ovenfor andre hunder når det kommer til mat (og trening). Tennpluggene er enda korte, og når de først tennes spiller det ingen rolle om den andre hadde vært stor som en elefant og hissig som en lemen (jeg nekter å skrive ET lemen!). Han har ingenting ovenfor mennesker. Han kan godt bryte ut av en fot dersom vi går veldig nærme en annen hund (type 10-20cm), og prøve å true den bort. JEG trener, MIN godis, GÅ VEKK! Og nå skal jeg være skikkelig uortodoks. I like it. :-) Jeg liker hunder med litt gnell. Jeg liker at han digger belønningene sine. Problematisk blir det jo ikke- jeg sørger bare for å gi ham de rette erfaringene og at han ikke får gitt noen noen dårlige. Eller rettere sag, hundene i hus gjør.
Mange konkluderer med at hundene må bare ikke få mat i samme rom (ever again), tyggenben må bort og konflikten unngås. Og i mange tilfeller har man ikke noe valg. To hunder uten bra språk og hundeskikk kombinert med dårlige erfaringer og genetisk disposisjon- au. Men jeg er i den heldige situasjon at jeg har en valp som må læres, og flere voksne, stabile, språksterke hunder. De skal definitivt få mat sammen. Tygge ben. Godis. Og Blink skal bli en hund jeg trygt kan sette nye valper inn sammen med rundt mat, uten at jeg skal gjøre noe som helst annet enn å provosre frem potensielle konflikter. Bit by bit. Det du gjør mye blir du god på. Blink skal bli en kløpper på å handtere alle mulige slags siuasjoner rundt mat og godis, han skal vite veldig godt hva som fungerer og ikke.
Så Blink er redd for at andre hunder skal ta maten hans. Da han først kom i hus var komfortsonen hans nesten like stor som kjøkkenet. Var det mat der fløy han på alle hunder som beveget seg i hans retning, aller helst bare de så den veien. Jeg har ikke gjort noe. Cirka har gjort masse. Nå kan jeg trene med Blink, og Cirka kan snoke rundt og håpe på en etterslenger eller prøve å tilby diverse og komfortsonen er nå på kanskje 40-50cm, og kanskje 2 cm unna matskåla. Alle vet jo at mat man jobber for smaker mye bedre enn den som blir servert. Tidligere hugg han tak i andres tygg/mat og ble rasende. Nå ligger han ved siden av (avstand dirigert av den andre hunden og den varierer) og stirrer begjærlig, med et klagende boff i ny og ne.
Hvordan har det skjedd? Jeg kan love dere, det har vært en fryd å observere Cirka og kompanjongene hennes i aksjon de siste to månedene. Som helt liten bøyde alle bare unna, men uten å ta noen særlig notis av ham. Faktisk i den grad at lille Blink ble litt ufordragelig, på flere områder og forsynte seg gjerne av munnen på de andre, og det med superbøllete attitude. Valpelisensen er GRADVIS på vei over, og de har gradvis blitt strengere, OG mer respektfulle. Han er enda ikke "myndig", men han har fått konfirmert seg ihvertfall. ;-) Komfortsonen har skrumpet inn fordi de sakte siiiiiger nærmere, men så fort han gjør den minste antydning til ubehag (trusler!) rykker de unna. Et fantastisk spill å observere.
Så hva er det Blink lærer? Jo, han lærer språkets styrke og effekt. Han lærer at hans språk er sterkt, og at han uten å overdrive kan formidle det han vil og få ønsket resultat. Han kan bli stiv. Stirre. Eller løfte litt på leppa. Og til sist vil han lære at det ER faktisk ingen er så frekke at de prøver seg på maten hans mens han spiser. han renger ikke forsvare den, for da er den hans. Skulle noen bli varme i trøya og prøve seg vil et blikk eller en frys holde.
Men det hjelper jo ikke så mye at Blink stoler på at han kan prate med de som bor under samme tak som ham. Fremmede hunder må vi også kunne gå fot inntil, og godbiter ligger slengt over alt på treningsplasser. Hva gjør jeg? Jeg har en hund som genetisk er ganske sterk disponert og han har sterk(ere enn mange andre) verdi i ressursen. For den frolicen. Idiot altså. Again, I dont hate it. ;-)
Min oppgave er å la alle Blinks erfaringer med å forsvare sitt ifht. fremmede hunder bli den samme som med mine egne hunder. Han språk må respekteres. Selv om komfortsonen hans er større rundt fremmede hunder enn kjente- nettopp fordi han ikke vet. Det er min oppgave å sørge for at det er de erfaringene han får, og at vi får det ofte nok og mange nok ganger til å få generalisert det. Det er den ene siden, og den andre er at han ikke skal klare å jage (skremme) hunder som ikke oppfatter situasjonen, intetanende fem meter unna med ryggen til- det sier seg selv ingen skal bli angrepet eller utsatt for noe de ikke tåler. For vårt vedkommende er vi heldigvis forbi det stadiet, men den administrator jobben er min.
Er ikke det litt urettferdig da? At en mengde andre hunder skal bli herjet med for at en enkelt hund skal lære? Jeg tenker ikke sånn. Alle de hundene som er språksterke og har et bra hode vil med sikkerhet vike unna selv en "tulling" med komfortsone på en meter. Fordi de legger innsats i å unngå konflikt, i en flokk samarbeider alle individene om å oppdra valpene- og det er slik det gjøres. Det er investering i fremtiden- også for investorene.
Til slutt- det er i min verden HELT normalt at en hund knurrer, angriper og "sloss" (det blir sjelden hull av dette) for maten sin. Det er bare det at jeg vil at hunden min skal ta frem en rekke andre, mye mindre (og gradvis økende) signaler for å fjerne uønskede tyver før det smeller. Og når det smeller så skal det være en frekk og uhøflig hund som ikke gir seg, eller rettere sagt en stakkars som får lære den harde veien. Den som har det, den eier det, og har lov til gjøre det som trengs for å få beholde det.
Mange er ikke så heldige at de kan lene seg tilbake og nye showet, de har kun en hund, evt. hunder som ikke responderer som de bør osv. Jeg anbefaler uansett Mine! Av Jean Donaldson:
Svaret er enkelt- det roer seg ned helt av seg selv, selv om det aldri forsvinner, så forsvinner de utløsende faktorer. Oppskriften på det er så enkel, sånn som jeg liker det, den er simpelt hen bare de andre hundene i hus, med spesielt vekt på Cirka. La meg forklare nærmere.
Ressursforsvar betyr at hunden passer på noe den anser for å være sitt, fordeler som den vil ha selv og ikke dele med andre. Den jager bort de som kommer for nærme, og hvor nærme kommer an på komfortsonen til akkurat denne hunden. Fordelene kan være mat, kanskje all mat eller bare godiser og tyggben, det kan være leker, eier, sovested, trening (eller skal vi si fordelene som følger med det?) osv. Ordet forklarer seg selv: forsvar av ressursene sine. Hvem ressursene forsvares ovenfor varierer også, noen drar alle over en kam og lar ingen komme i nærheten, noen er bare redd for hunder, noen bare mennesker (barn?) osv. Men genetisk disponert for å forsvare godisen sin ovenfor barn og ingen andre- det er et resultat av en hund som er genetisk disponert, OG har erfaringer som tilsier at barn er trusler, og voknse mennesker og andre hunder er ikke. Det er kanskje lettere å forstå når man ser det slik?
Ressursforsvar ikke bare er et resultat av genetikk (survival of the fittest), men også av læring. Alle erfaringene hunden har rundt å bli fratatt eller å få beholde eller stjele ressurser kommer inn på kontoen, og balansen på den kan man se på atferden til hunden rundt ressursene og den potensielle trusselen. Og det er der det ligger. Trusselen.
For å ha ressursforsvar så må hunden føle noen som en trussel, og være redd for at noen skal ta fra den ressursene sine. Simple as that.
Blink har ressursforsvar ovenfor andre hunder når det kommer til mat (og trening). Tennpluggene er enda korte, og når de først tennes spiller det ingen rolle om den andre hadde vært stor som en elefant og hissig som en lemen (jeg nekter å skrive ET lemen!). Han har ingenting ovenfor mennesker. Han kan godt bryte ut av en fot dersom vi går veldig nærme en annen hund (type 10-20cm), og prøve å true den bort. JEG trener, MIN godis, GÅ VEKK! Og nå skal jeg være skikkelig uortodoks. I like it. :-) Jeg liker hunder med litt gnell. Jeg liker at han digger belønningene sine. Problematisk blir det jo ikke- jeg sørger bare for å gi ham de rette erfaringene og at han ikke får gitt noen noen dårlige. Eller rettere sag, hundene i hus gjør.
Mange konkluderer med at hundene må bare ikke få mat i samme rom (ever again), tyggenben må bort og konflikten unngås. Og i mange tilfeller har man ikke noe valg. To hunder uten bra språk og hundeskikk kombinert med dårlige erfaringer og genetisk disposisjon- au. Men jeg er i den heldige situasjon at jeg har en valp som må læres, og flere voksne, stabile, språksterke hunder. De skal definitivt få mat sammen. Tygge ben. Godis. Og Blink skal bli en hund jeg trygt kan sette nye valper inn sammen med rundt mat, uten at jeg skal gjøre noe som helst annet enn å provosre frem potensielle konflikter. Bit by bit. Det du gjør mye blir du god på. Blink skal bli en kløpper på å handtere alle mulige slags siuasjoner rundt mat og godis, han skal vite veldig godt hva som fungerer og ikke.
Så Blink er redd for at andre hunder skal ta maten hans. Da han først kom i hus var komfortsonen hans nesten like stor som kjøkkenet. Var det mat der fløy han på alle hunder som beveget seg i hans retning, aller helst bare de så den veien. Jeg har ikke gjort noe. Cirka har gjort masse. Nå kan jeg trene med Blink, og Cirka kan snoke rundt og håpe på en etterslenger eller prøve å tilby diverse og komfortsonen er nå på kanskje 40-50cm, og kanskje 2 cm unna matskåla. Alle vet jo at mat man jobber for smaker mye bedre enn den som blir servert. Tidligere hugg han tak i andres tygg/mat og ble rasende. Nå ligger han ved siden av (avstand dirigert av den andre hunden og den varierer) og stirrer begjærlig, med et klagende boff i ny og ne.
Hvordan har det skjedd? Jeg kan love dere, det har vært en fryd å observere Cirka og kompanjongene hennes i aksjon de siste to månedene. Som helt liten bøyde alle bare unna, men uten å ta noen særlig notis av ham. Faktisk i den grad at lille Blink ble litt ufordragelig, på flere områder og forsynte seg gjerne av munnen på de andre, og det med superbøllete attitude. Valpelisensen er GRADVIS på vei over, og de har gradvis blitt strengere, OG mer respektfulle. Han er enda ikke "myndig", men han har fått konfirmert seg ihvertfall. ;-) Komfortsonen har skrumpet inn fordi de sakte siiiiiger nærmere, men så fort han gjør den minste antydning til ubehag (trusler!) rykker de unna. Et fantastisk spill å observere.
Så hva er det Blink lærer? Jo, han lærer språkets styrke og effekt. Han lærer at hans språk er sterkt, og at han uten å overdrive kan formidle det han vil og få ønsket resultat. Han kan bli stiv. Stirre. Eller løfte litt på leppa. Og til sist vil han lære at det ER faktisk ingen er så frekke at de prøver seg på maten hans mens han spiser. han renger ikke forsvare den, for da er den hans. Skulle noen bli varme i trøya og prøve seg vil et blikk eller en frys holde.
Men det hjelper jo ikke så mye at Blink stoler på at han kan prate med de som bor under samme tak som ham. Fremmede hunder må vi også kunne gå fot inntil, og godbiter ligger slengt over alt på treningsplasser. Hva gjør jeg? Jeg har en hund som genetisk er ganske sterk disponert og han har sterk(ere enn mange andre) verdi i ressursen. For den frolicen. Idiot altså. Again, I dont hate it. ;-)
Min oppgave er å la alle Blinks erfaringer med å forsvare sitt ifht. fremmede hunder bli den samme som med mine egne hunder. Han språk må respekteres. Selv om komfortsonen hans er større rundt fremmede hunder enn kjente- nettopp fordi han ikke vet. Det er min oppgave å sørge for at det er de erfaringene han får, og at vi får det ofte nok og mange nok ganger til å få generalisert det. Det er den ene siden, og den andre er at han ikke skal klare å jage (skremme) hunder som ikke oppfatter situasjonen, intetanende fem meter unna med ryggen til- det sier seg selv ingen skal bli angrepet eller utsatt for noe de ikke tåler. For vårt vedkommende er vi heldigvis forbi det stadiet, men den administrator jobben er min.
Er ikke det litt urettferdig da? At en mengde andre hunder skal bli herjet med for at en enkelt hund skal lære? Jeg tenker ikke sånn. Alle de hundene som er språksterke og har et bra hode vil med sikkerhet vike unna selv en "tulling" med komfortsone på en meter. Fordi de legger innsats i å unngå konflikt, i en flokk samarbeider alle individene om å oppdra valpene- og det er slik det gjøres. Det er investering i fremtiden- også for investorene.
Til slutt- det er i min verden HELT normalt at en hund knurrer, angriper og "sloss" (det blir sjelden hull av dette) for maten sin. Det er bare det at jeg vil at hunden min skal ta frem en rekke andre, mye mindre (og gradvis økende) signaler for å fjerne uønskede tyver før det smeller. Og når det smeller så skal det være en frekk og uhøflig hund som ikke gir seg, eller rettere sagt en stakkars som får lære den harde veien. Den som har det, den eier det, og har lov til gjøre det som trengs for å få beholde det.
Mange er ikke så heldige at de kan lene seg tilbake og nye showet, de har kun en hund, evt. hunder som ikke responderer som de bør osv. Jeg anbefaler uansett Mine! Av Jean Donaldson:
mandag 27. mai 2013
Maria Brandel elitsatsning
Har gått kurs. Oppsummerer med WOW. Har booket henne for elitesatsning HER i Arendal til neste år. Dessverre til neste år. Skulle helst begynt i morgen. Plassene begynner å fylle seg opp uten annonsering, og det er ikke rart! Gleder meg helt VILT. :-)
fredag 3. mai 2013
CanisKlikkerInstruktørurtdannelse- CHECK!
Canis Klikker Instruktør Utdannelse er bestått, siste samling er denne mnd, konkurranselydighet med Maria Brandel. Uten å tenke på ting og tang som må trenes til eksamen, nå er det LP for alle pengene! Det har det for så vidt vært siden slutten av april, siden siste eksamen var ukjent, og ikke i form av at Cirka skulle prestere i den forstand. Så nå skal vi prøve oss 12 mai, om enn bare et treningsstevne. Fornøyd med treninga de siste øktene. Vi har jobbet med å takle ruta og apportene fra samme kjegle, apportene inntil ruta og neseprøvene inntil/mot ruta. Det hjelper jammen meg å trene altså. :-)
tirsdag 16. april 2013
mandag 8. april 2013
Hoppstå, dra i leken, slipp
Åh, han er jo som et stykke blankt ark, det er så mye jeg har lyst til å gjøre, jeg vil trene ALT, NÅ! Det føles som om jeg skal male et rom, og står i en malebutikk og skal velge mellom en million fantastiske farger! Legger ved en film av andre og siste økten med begynnelsen på hoppstå, og så tok jeg med leken etterpå også. Det blir litt sånn at lekingen går på automatikk uten at jeg egentlig tenker så mye over hva det er som skjer, man bare gjør det liksom, men lekutvikling er jo definitvit en STOR del av hva som er superviktig å ta med seg! Er det noen som vil dele lekutviklingstips?
Noen tanker jeg har om videre lekutvikling: jeg tror vi "vanlige folk" har mye å lære om lekutvikling fra folk som driver med bitearbeid. Fra valepene er med på leken finner de frem lange pinner med snor med leke i, og "fisker valper". Det skal være akkurat så utfordrende at det føles som en seier når den fanges, og så lett at de ikke gir opp. Å bruke biteskinn er det faktisk en mening med; den er vanskeligere å holde fast enn mange andre hundeleker. Dvs. At man fra første stund utvikler er fullt og fast bitt, og det er jo noe jeg også vil ha, selv om jeg bare skal tulleleke med en border collie. Enmet er stort, og detaljene mange, men det er de siste tankene jeg har tenkt om det.
Hoppståen viste seg å være veldig veldig enkel å få igang, den lå like under overflaten og bobler stadig. Han prøver den stadig ut, altså å hoppe, selv om han ikke har fått veldig mange belønninger for det.
Videre herfra skal jeg fryse frembena, og holde igjen klikket, på samme måte som ved fotposisjonen. Ball tre som henger i lufta nå er frysmarkering på håndtarget. Bare fordi Marie har lært det inn liksom. :-) sånn sett ikke så veldig nøye hva vi jobber med, så lenge det er noe man kan legge forstyrrelser til og lage minikjeder ut av :-p dette er bare så SUPERGØY!
Noen tanker jeg har om videre lekutvikling: jeg tror vi "vanlige folk" har mye å lære om lekutvikling fra folk som driver med bitearbeid. Fra valepene er med på leken finner de frem lange pinner med snor med leke i, og "fisker valper". Det skal være akkurat så utfordrende at det føles som en seier når den fanges, og så lett at de ikke gir opp. Å bruke biteskinn er det faktisk en mening med; den er vanskeligere å holde fast enn mange andre hundeleker. Dvs. At man fra første stund utvikler er fullt og fast bitt, og det er jo noe jeg også vil ha, selv om jeg bare skal tulleleke med en border collie. Enmet er stort, og detaljene mange, men det er de siste tankene jeg har tenkt om det.
Videre herfra skal jeg fryse frembena, og holde igjen klikket, på samme måte som ved fotposisjonen. Ball tre som henger i lufta nå er frysmarkering på håndtarget. Bare fordi Marie har lært det inn liksom. :-) sånn sett ikke så veldig nøye hva vi jobber med, så lenge det er noe man kan legge forstyrrelser til og lage minikjeder ut av :-p dette er bare så SUPERGØY!
søndag 7. april 2013
Holde posisjonen utgangsstilling Blink 11 uker
Supert svar Kristin! Og helt riktig, det er posisjonen det går på, eller mangler på. Jeg tar sjelden hensyn til belønningsplassering før jeg må, og kjører på kriterier. Jeg kjører også total frihet etter klikket, bra/klikk=JUHUU, og tillatelse til å gjøre det de føler for, i praksis å raske på for å få tak i belønningen. :-) det fører til hunder som er gode på kriterier, og å velge bort en belønning for å komme til den siden jeg ofte har belønningen synlig, og hunder som er vanskeligere å belønne mer hensiktsmessig, når det er lettere. Frisignalet på klikket gir meg hunder som får en enda sterkere forventning til klikket og blir en sterkere sekundærforsterker, ergo en sterkere belønning sammenlangt, fordi frihet(go bananas)+belønning virker til å pirre mer enn keep working just a little bit more+belønning, selv om det kommer best frem på hunder som ikke er superenkle å belønne. Eller hva mener dere?
Det koker ned til: Blink tror han må være i bevegelse for å få klikk! Han har hele tiden streifet innom riktig posisjon, og har fått en liten greie på sånn omtrent hvor det lønner seg å være, men han tror han skal bevege seg. Kun en gang fikk jeg klikket ham for å stå stille, og det har vært gangen i treningen fra vi begynte å belønne for bakbensbevegelser. Nå er tiden kommet, posisjonen skal spikres. :-). Måten jeg vil prøve å gjøre dette på er ganske enkel og jeg spiller på energibesparing. Kanskje jeg skal være flink og tenke belønningsplassering også? Jeg skal stå stille, og belønne for trykk/touch i siden min. (det forsvinner så fort jeg letter litt på kravet, minst mulig for mest mulig er alltid mottoet.) Øke kriteriene, og la ham holde den posisjonen litt før klikket kommer. Nå har jeg gitt ham verktøyene til å klare å finne posisjonen, nå må vi over på å faktisk finne, og holde den.
Det trente vi på i dag. Neste steg herfra er å utfordre litt mer enn å bare gå sidelengs. Vendinger, frem, tilbake for så å stoppe opp litt for å se om han skjønner hva som lønner seg, eller rettere sagt hvor det lønner seg å være.
lørdag 6. april 2013
Fot-status Blink 10 uker
Sånn utover hva vi må jobbe videre med så er jeg fornøyd. Dette er rett etter tur med de andre hundene, på ny plass. Vi har kjørt lengste økten noen gang i dag, inkludert fot, hoppstå, frys på handtarget, omvendt lokking, collar-grab-game, lekutvikling (dra imot, returner for mer) og godbitsøk til slutt (and Ive got all of it on tape!). Imponert over utholdenheten som øker fra dag til dag, men merket naturlig nok mot slutten at lysten til å returnere sank med energien, det var deiligere å legge seg ned og gnage litt på den :-) er en sliten liten gutt som ligger rett ut på stuegulvet og sover nå!
fredag 5. april 2013
Nytt bloggvri, videoblogg?
For egen motivasjon tenker jeg å filme mer av treningen vår fremmover. Lille er allerede større enn Speedy! Litt video hadde ikke vært å forakte, og å se tilbake på. En eneste film jeg hr fått til er som motivasjon til en kursgruppe med samme treningsoppgaver, og det må det bli en endring på!
Åtte uker gamle Blink trener bakpartskontroll på kasse.
torsdag 28. mars 2013
Blir bedre kjent med Blink
SUPERFORNØYD med ham treningsmessig. Ting går bare fortere og fortere, og innimellom så fort at jeg såvidt rekker å henge med. Bare å komme på en ting som å rygge rundt deg, det er jo sånt som egentlig ikke ligger helt på atferdsrepotoaret før det er trent? Kjente jeg ble litt gang i maska da han plutselig føk rundt meg baklengs i håp om et klikk. Hvor kom det fra??
Litt mindre fornøyd med at han stakk bort i naboens barneselskap da jeg snudde ryggen til, og hadde det superkult. Kids er nemlig så GØØØØY!! De bråker og løper og er altså så fantastiske. Han fikk det helt som han ville på tur i dag, han nappet votten til Selma og hoppet rundt henne akkurat utenfor rekkevidde. Hun gav på og gjorde sitt beste for å fange den igjen, og desto hardere hun prøvde, desto gøyere ble det. Litt dårlig gjort av mammaen å stå på avstand og le, men det var fornøyelig å se på. Glad ikke Selma kan banne.
Nye leker
Har vært i det kreative hjørnet, de nyeste resultatene synes Blink og Cirka at er HELkule. Kaninskinn er digg. :-)
mandag 11. mars 2013
onsdag 27. februar 2013
Mitt oppdrett
De formerer seg vilt, uhemmet og uten moralske skrupler, reproduksjonstiden deres er på få, få timer. De trenger faktisk ikke foreldre engang. De er en slags parasitter som trives veldig godt sammen med pelsdyr generelt, desto mer hår, desto mer overbevisende blir de. Pr. I dag vet jeg ikke om noen raseklubb for Hybelkaninus Gigantus, jeg har ikke noen papirer på dem (dette er ikke useriøst oppdrett, det er ufrivillig) men jeg er OVERBEVIST om at mine hadde bitt fra seg på utstilling. Ihvertfall når det kommer til kriterier som størrelse, pelskvalitet og kondisjon.
Ahrg, det er veldig demotiverende å vaske om dagen!
Ahrg, det er veldig demotiverende å vaske om dagen!
mandag 25. februar 2013
En hundebutikk med service, utvalg OG gode priser!
Jeg er en vanskelig kunde. Eller, som i at jeg vet hva jeg vil ha. En tur til Sørlandsparken Hund og Katt i dag gjorde en vriompeis lykkelig glad for at det finnes denne type butikker (fremdeles)!
Leker til valpen som ankommer om snaue tre uker var på programmet. Tidligere har denne butikken holdt høy standard på alt, også prisene. Men de har begynt å holde tritt med markedet, jeg tror man må over på nettbutikker nå, for å slå prisene her. Da de i tillegg gav meg 10% på et allerede rimelig vari kennel flybur ble jeg ikke noe mindre blid.
Jeg kom på flere ting jeg ikke har, som langline i 4mm, og det hadde ikke butikken heller. Men nada problemas, de bestilte inn og jeg kunne hente i slutten av neste uke! Det beste er at de har godt utvalg, innen det meste. Metallapporter, bitearmer, seler, halsbånd og koppel i alle farger og utforminger, masse leker, hyllevis med snacks og for. Er det noe de ikke har, så bestiller de inn! Me love it! Jeg bare ELSKER å føle at jeg har gjort en god handel. Nesten like mye som jeg verdsetter følelsen av flunkende nytt bikkjeutstyr mellom hendene, helt og rent, med fungerende pip. ;-)
Forresten. Cirka er et pipedyr. Og jeg fant en genial sak, en draleke med tau i endene som hyler når man DRAR den fra hverandre. Sikkert fin å motivere enkelte hunder til mer kamp med. Sånne kjøp er kule :-p
Leker til valpen som ankommer om snaue tre uker var på programmet. Tidligere har denne butikken holdt høy standard på alt, også prisene. Men de har begynt å holde tritt med markedet, jeg tror man må over på nettbutikker nå, for å slå prisene her. Da de i tillegg gav meg 10% på et allerede rimelig vari kennel flybur ble jeg ikke noe mindre blid.
Jeg kom på flere ting jeg ikke har, som langline i 4mm, og det hadde ikke butikken heller. Men nada problemas, de bestilte inn og jeg kunne hente i slutten av neste uke! Det beste er at de har godt utvalg, innen det meste. Metallapporter, bitearmer, seler, halsbånd og koppel i alle farger og utforminger, masse leker, hyllevis med snacks og for. Er det noe de ikke har, så bestiller de inn! Me love it! Jeg bare ELSKER å føle at jeg har gjort en god handel. Nesten like mye som jeg verdsetter følelsen av flunkende nytt bikkjeutstyr mellom hendene, helt og rent, med fungerende pip. ;-)
Forresten. Cirka er et pipedyr. Og jeg fant en genial sak, en draleke med tau i endene som hyler når man DRAR den fra hverandre. Sikkert fin å motivere enkelte hunder til mer kamp med. Sånne kjøp er kule :-p
onsdag 23. januar 2013
Think, plan, do (evaluate)!
Har hørt det før. Så klart. Mange ganger. LIKEVEL sklir det ut. Og når jeg tar meg sammen igjen har jeg lyst til å sparke meg selv bak, hva har jeg egentlig trent på den siste uka?? Rosa notatblokk anskaffet. Mye gøyere enn de sorte. Penn, som er god å skrive med. Check!
Først når jeg noterer noen linjer etter trening,og leser dem før neste trening innser jeg hvor lite jeg eeegentlig husker fra trening til trening. Hovedfokuset mitt når jeg noterer er kanskje ikke så positivt, jeg skriver hva som ikke fungerte og som jeg må ha fokus på. Og jeg bør ha fokus på det første og beste trening, istedet for å risikere at uvaner skjer om igjen og lager seg mønster. Trening er til en viss grad ferskvare. Derfor er det faktisk viktig at jeg husker hva som er i ferd med å gå ut på dato.
Planlegge. Hva skal jeg trene på i dag? Hva er målet med økten? Hvor var jeg sist økt? Hvor lenge siden, hvor ligger kriteriene nå? Hvordan skal jeg belønne? Hvorfor? Trene. Og evaluere etterpå. Hva gikk bra? Hva gikk mindre bra? Hvorfor hva skal jeg gjøre annerledes neste gang? Hvorfor?
I går. Kjøre gjennom ruta. Perfekt rute. Strålende fornøyd, helt til innkalling. Kommer i god fart, men tar posisjon litt langt fra, sånn som hun har tendenser til. Deretter nøler jeg et sekund fordi jeg plutselig kom såbrått på veggen. Pang, sitter. Fordi jeg tenkte på å stoppe, og sakket farten, og hun har for mye verdi i holdten. Såklart førerfeil til en viss grad, men jeg burde jo trene på at hun ikke setter seg før jeg faktisk bestemmer meg for å gjøre holdt. Jeg jukset den i havn , med å faktisk gjøre en holdt, med resten av den bra ruta i bakhodet. Belønnet heftig, og alle vet jo hva jeg faktisk belønnet. Gjett hva som blir mitt fokus neste rutetrening? :-)
Gjør meg klar for mondioringkurs med Neal Wallis andre helgen i februar, gleder meg masse. :-) ellers blir det kurs i danmark på meg i midten av mars, og øvelsene vi skal eksamineres i begynner å forme seg. I min tankeløshet bæsjer jeg litt på leggen. "rygge opp på noe"lød oppgaven. Jaha? Surt og kaldt, sofaen var jo finfin å rygge opp på! Så kom jeg på, etter at vi hadde trent det inn, at søren, den sofaen var kanskje litt stor å dra med seg til Danmark...? Hehe. Så nå er vi over på platform. :-)
Først når jeg noterer noen linjer etter trening,og leser dem før neste trening innser jeg hvor lite jeg eeegentlig husker fra trening til trening. Hovedfokuset mitt når jeg noterer er kanskje ikke så positivt, jeg skriver hva som ikke fungerte og som jeg må ha fokus på. Og jeg bør ha fokus på det første og beste trening, istedet for å risikere at uvaner skjer om igjen og lager seg mønster. Trening er til en viss grad ferskvare. Derfor er det faktisk viktig at jeg husker hva som er i ferd med å gå ut på dato.
Planlegge. Hva skal jeg trene på i dag? Hva er målet med økten? Hvor var jeg sist økt? Hvor lenge siden, hvor ligger kriteriene nå? Hvordan skal jeg belønne? Hvorfor? Trene. Og evaluere etterpå. Hva gikk bra? Hva gikk mindre bra? Hvorfor hva skal jeg gjøre annerledes neste gang? Hvorfor?
I går. Kjøre gjennom ruta. Perfekt rute. Strålende fornøyd, helt til innkalling. Kommer i god fart, men tar posisjon litt langt fra, sånn som hun har tendenser til. Deretter nøler jeg et sekund fordi jeg plutselig kom såbrått på veggen. Pang, sitter. Fordi jeg tenkte på å stoppe, og sakket farten, og hun har for mye verdi i holdten. Såklart førerfeil til en viss grad, men jeg burde jo trene på at hun ikke setter seg før jeg faktisk bestemmer meg for å gjøre holdt. Jeg jukset den i havn , med å faktisk gjøre en holdt, med resten av den bra ruta i bakhodet. Belønnet heftig, og alle vet jo hva jeg faktisk belønnet. Gjett hva som blir mitt fokus neste rutetrening? :-)
Gjør meg klar for mondioringkurs med Neal Wallis andre helgen i februar, gleder meg masse. :-) ellers blir det kurs i danmark på meg i midten av mars, og øvelsene vi skal eksamineres i begynner å forme seg. I min tankeløshet bæsjer jeg litt på leggen. "rygge opp på noe"lød oppgaven. Jaha? Surt og kaldt, sofaen var jo finfin å rygge opp på! Så kom jeg på, etter at vi hadde trent det inn, at søren, den sofaen var kanskje litt stor å dra med seg til Danmark...? Hehe. Så nå er vi over på platform. :-)
søndag 13. januar 2013
Oppdatering
Long time, no see, og ikke har jeg stort fornuftig å skrive om. Først forsvant internett, så kræsja jeg pc, så ble vi syke alle mann. Jeg hater å være syk!
Nye kurs er på gang, valpesosialiseringskurs og helgekurs LP kjøres igang i februar.
Etterpå skal jeg bort i hallen og trene med LP gruppa. Har hatt noen stakkarslige forsøk på å trene når jeg har vært syk, men Cirka har tatt så hjertelig imot at jeg har blitt sliten bare av å se på henne. I forgårs pakket jeg ut rute og apporter, men øynene bare trillet i hodet hennes og det var ingen hjemme. Pakket bare stille og rolig sammen og reiste igjen. Noen ganger er det bare best.
Har fått frishapet litt videre på leksene mine, og jeg burde filmet mer. Har tre økter i går, og to i dag, og siste som skjedde var en fin flatdekk med etterfølgende jackpot. Snille treningsmakker Randis spesiallagede godiser, de er formet som pittesmå stjerner og fisk, og de er sååååå gode. :-)
Nye kurs er på gang, valpesosialiseringskurs og helgekurs LP kjøres igang i februar.
Etterpå skal jeg bort i hallen og trene med LP gruppa. Har hatt noen stakkarslige forsøk på å trene når jeg har vært syk, men Cirka har tatt så hjertelig imot at jeg har blitt sliten bare av å se på henne. I forgårs pakket jeg ut rute og apporter, men øynene bare trillet i hodet hennes og det var ingen hjemme. Pakket bare stille og rolig sammen og reiste igjen. Noen ganger er det bare best.
Har fått frishapet litt videre på leksene mine, og jeg burde filmet mer. Har tre økter i går, og to i dag, og siste som skjedde var en fin flatdekk med etterfølgende jackpot. Snille treningsmakker Randis spesiallagede godiser, de er formet som pittesmå stjerner og fisk, og de er sååååå gode. :-)
Abonner på:
Innlegg (Atom)